Av Knut Werner Lindeberg Alsén
Det er et paradoks at selv om all skog i Norge er sertifisert etter prinsippene om bærekraftig skogbruk, er det ikke sikkert at materialene du kjøper fra norske leverandører oppfyller kriteriene.
– Der er det ingen automatikk i at trevirke levert av norske leverandører faktisk kommer fra bærekraftig skog. Det skyldes at opprinnelsen til importerte råvarer og produkter ikke alltid er klarlagt og dokumentert. Dette forteller markedssjef Morten Haugerud i PEFC Norge, som tilhører den norske delen av verdens største skogsertifiseringsordning.
Krav om bærekraftig tre
– Bruk av sertifisert tre er et nøkkelelement i offentlig kravspesifikasjoner og private bransjestandarder. Derfor møter du kravet om sertifisert tre som Breeam-Nor, Svanemerket, Norsk Standard for miljøoppfølgingsplan (MOP) og Difi (nå DFØ) sin kriterieveiviser for bærekraftig anskaffelser i offentlig sektor, sier Haugerud.
Prinsippet er at alle bedrifter i hele verdikjeden må være sporbarsertifisert. Dersom ett ledd ikke er sertifisert, brytes sporbarhetskjeden og produktet kan ikke selges som PEFC-sertifisert. Det betyr at garantien om at produktet du holder i hånda virkelig stammer fra bærekraftig skogbruk, bortfaller, forklarer Haugerud. – I verste fall kan det bety at tømmeret kommer fra avskoging, ulovlig hogst eller ikke-bærekraftig skogbruk.
– Vi må huske på at kun 13 prosent av skogen på verdensbasis er sertifisert etter prinsippene om bærekraftig skogbruk. Derfor er den eneste måten å sikre seg at trevirket kommer fra skog som er forvaltet på en bærekraftig måte, å bruke materialer der man kan spore trevaren i alle ledd, helt ut til forhandler. Dette gjelder tre til konstruksjon, plater, panel, gulv, vinduer og dører. Ja, alle produkter med tre i seg, sier Haugerud.
Juks i næringen?
– Nei, jeg vil ikke bruke ordet juks. Men vi opplever at kravet til sertifisert tre glipper ute på byggeplassene, på grunn av manglende kunnskap og slapp praksis. Det er først når trevirket har kor-rekt dokumentasjon fra leverandøren at sluttkunden kan være sikkert på at tømmeret kommer fra bærekraftig skog og ikke noe annet, understreker Haugerud.
Ansvar på vegne av naturen og samfunnet
PEFC-ordningen er et frivillig markedsbasert system der man er avhengig av at sluttkundene etterspør sertifiseringen. Byggherrer, entreprenører, arkitekter og rådgivere har derfor en avgjørende rolle for å sikre et bærekraftig skogbruk. Etterspørselen etter sertifiserte byggematerialer fra sluttkunde vil derfor være en svært viktig pådriver og signal til leverandører og skogeiere om å ta hensyn til bærekraftig forvaltning av skogen.
– Men skogsertifiseringen er noe mer enn en teknisk mekanisme. Bærekraftig skogbruk handler om å skape mest mulig fordeler for natur, klima og folk. Ja, i bunn og grunn bærekraftig utvikling av samfunnet. Dette er noe bedriftene i næringen kan bygge på i sitt bærekraftsarbeid, sier Haugerud.
– Økonomien må være forankret i en aktiv utnyttelse av skogressursene som gir mening for lønnsomhet og verdiskaping i næringen. Det skal sikre at framtidige generasjoner får et minst like godt ressurs-grunnlag som dagens generasjoner har, som eksempelvis gjennom krav om planting og stell av skogen, sier han.
For PEFC er det dessuten et poeng å ha et kostnadseffektivt sertifiseringssystem slik at det ikke blir en kostnadsulempe for treet som fornybar og bærekraftig ressurs.
Miljømessig skal bærekraftig skogbruk ivareta skogens kvaliteter og sikre mangfoldet av økosystemer og arter. Det skal ivareta grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som naturlig hører hjemme i Norge. Konseptet skal sikre at skogens betydning i klimasammenheng opprettholdes og økes. PEFC sertifiseringen skal også hindre mulige forurensninger fra skogbruket, samt bevare kulturminner og utvikle kulturlandskapet.
Sosial bærekraft
Sosialt handler bærekraftig skogbruk om en videreutvikling av skogbruket som bidrag til levende bygder. Det gjelder skogen både som lokal arbeidsplass og som sted for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser.. PEFC er basert på ILO sine prinsipper som for eksempel sikrer retten til å organisere seg og like muligheter og behandling, rettigheter som vi nordmenn tar for gitt, men som ikke alltid er standarden i verden ellers.
Flere kvinner inn i byggenæringen
– At kvinner skal ha en sentral rolle i de ulike bransjene i byggenæringen som skogbruket er en del av, er en viktig del av den sosiale pilaren i et bærekraftig skogbruk, som vi ønsker å fremheve. Kvinner skal kunne være med både som eier av skogeiendom og som deltaker ved praktiske arbeidsoppgaver. Når sluttkunder etterspør sertifiserte byggematerialer er de med på å drive fram at flere kvinner deltar i skogbruket, noe som også øker lysten hos andre kvinner til å engasjere seg i næringen, sier Haugerud.