Fra 5. – 7. september arrangerte Oslo Snekkermesterlaug, Skog- og materialkurs for snekkere. 50 deltakere fikk med seg mengder med kunnskap fra to mestere i faget. Jon Boier Godal og Steinar Moldal viste hvordan man velger ut kvalitets-virke i skogen og hele veien til bruk i snekkerverksteder. Bymiljøetaten i Oslo stilte skogen til rådighet i Maridalen i Oslo, der de fikk blinke og hente ut furu og bjørk for å sage dette til materialer.
orsdag startet med materiallære på Håndverkeren i Oslo. Her lærte deltakerne hva de skal se etter i tømmer, ulike skur-mønstre, riktig tørking osv.
På fredag møtte vi i Tre og Profil opp i Maridalen i nydelig sol. Det ble en strålende dag å tilbringe ute i skogen. Jon Boier Godal og Steinar Moldal øste ut av sin kunnskap. For hvordan kan man på best mulig måte identifisere gode materialer i skogen?
Godal og Moldal forklarte og viste hva vi må se etter. Bymiljøetaten stilte gladelig opp og felte de trærne vi blir enige om.
BJØRK
Bjørk er det sterkeste treslaget i alle norske skoger. Godal og Moldal forteller at det finnes to bjørketyper som gir gode snekkermaterialer, Dunbjørk og Hengebjørk. Dunbjørk har glatt bark som også kan brukes til never, mens i hengebjørk med skorpebark kan du være heldig å finne flammebjørk.
Bjørka er universaltreet. Bjørka har blitt brukt til nesten alt, og er det sterkeste av alle treslag når man regner med alle styrkeegenskapene.
I CO2-sammenhengen er bjørka interessant. Under like vilkår er tilvekst målt i tørrvekt nesten den samme for bjørk og gran. Bjørka er i dag brukt til både sleiver, benkeplater, møbler og til deler i båtbygging. Bjørka brukes til alt som skal lages til mat, for den har ingen allergiske stoffer i seg. Den inneholder pektin som dreper bakterier i mat.
FURU
Furu er det viktigste treslaget til snekring og husbygging. Furu som vokser 200 meter over havet og står i mager jord, uten for mye malm, gir de beste snekkermaterialene.
Tre med smale kroner får roligere ved, mindre spenninger i kvistfestet og oftest smalere kvist-diameter. Lys og gul kjerneved er det snekkerne er ute etter. Det er såkalt kvital og er gjerne assosiert med myk bark og myk ved og er lett å kløyve.
For å finne furu som egner seg å felle, er det viktig å se om den er i avsluttende vekst. Har den begynt å miste nåler og å bli flat i toppen, så er den felleklar. –Et furutre kan avslutte livet flere ganger, forteller Moldal. –Får den mer lys kan den starte livet på nytt. Når vi ikke regulerer skogen på riktig måte, får trærne for lite lys og for lite plass til å vokse seg fine og store nok til produksjon. Ofte står de inntil hverandre og da får de ensidig kvistsitting som er en stor virkesfeil. –Bortsett fra at den da kan brukes til bærebjelker, skyter Godal inn. –Vi ønsker en så jevn vekst som mulig og det fineste treet er gjerne mellom 200 – 300 år.
Godal og Moldal tok oss med inn i sin verden av tre, og viste hvordan man tar prøver av et tre for å kunne se hva slags produksjon det kan brukes til. De forklarte hvordan treet roterer, og hvilke deler av treet som egner seg best i ulike deler av produksjon eller bare til oppvarming. Når et tre felles skal alt brukes!
Å skjøtte en skog er et langsiktig arbeid. For or er 30 år et godt nok perspektiv. For bjørk er det 30 – 50 år. For gran er det 100 – 150. For furu 200 – 250 og for eik er det 400 år.
Skogskjøtsel
På kvelden samlet alle seg på Håndverkeren igjen for et foredrag om skogskjøtsel. Gjermund Andersen forklarte hvordan man skal forvalte skogen for å få god kvalitet på tømmeret og skogen.
Lørdag var det oppmøte på sagbruket i Maridalen der de sagde stokkene de tok ut dagen før til materialer. Her så de på ulike skur-mønstre og hvordan trelasten bør tørkes.
Det ble tre vellykkede dager der til og med værgudene spilte på lag. –Vi håper alle har fått med seg masse ny kunnskap, som kan nyttiggjøres i arbeidet i snekkerverktstedene, sier Bjørn-Gunnar Eliasen, Oldermann i Oslo Snekkermesterlaug.
Våre viktigste materialer
–Det er viktig i et miljøperspektiv at vi henter materialer i nærheten, fortsetter Bjørn-Gunnar. –Det er for galt at vi må importere alt av snekkervirke. Materiallære er et så viktig tema for oss snekkere, og det er vi som bør være med på bestemme riktig kvalitet i egen produksjon. Derfor må vi ut i skogen og få riktig kunnskap om våre viktigste materialer. Vi vil fortsette å fremme denne kunnskapen og vil arrangere et nytt kurs neste år.
En viktig del av dette er enda bedre samarbeid med skognæringen. De må være villig til å ta vare på de trærne som egner seg best som snekkermaterialer, avslutter Bjørn-Gunnar.
Fakta
Jon Bojer Godal er kjent som formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Han har særlig arbeidet med bruk av tre i hus og båter, og med bygging og bruk av tradisjonelle trebåter. Godal har skrevet mange bøker, og i 1994 ble han tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull.
Steinar Moldal har skrevet en rekke bøker om skog-, tre- og materialkvalitet, og er levende opptatt av materialkvalitet på stående skog og tradisjoner. Moldal har vært lærer på Hjerleid VGS i 40 år, og driver fortsatt tømrer – og laftevirksomhet på Hjerleid.