På gården Bekken på Otta finner vi et gammelt fjøs og en låve, og her holder Bekken Snekkerverksted til. På verkstedet er det snekkermester, møbelsnekker, lærlinger, tømrer og smed. Daglig leder, snekkermester Kjersti Jacobsen møter meg på trappa og geleider meg inn i driftsbygningen. Her har det vært snekkervirksomhet siden oppstarten i 1988, og Kjersti var med og startet opp bedriften. I 2018 feirer de 30 år.
Hos Bekken lages i hovedsak kjøkkeninnredninger og møbler i heltre spesialtilpasset både boliger og hytter, og selv om bedriften ligger geografisk til midt i innlandet, er mange av kundene fra Oslo-området.
Den Norske Turistforening
En av de største og trofaste kundene er Den Norske Turistforening, og Kjersti er selv ivrig turgåer og er med på flere fellesturer jevnlig. –Det er ekstra gøy når vi kan kombinere både jobb og fritid med det vi driver med, forteller hun og henviser til både stoler, langbord, resepsjons- og serveringsdisker og rominnredninger som senger, sofa og hyller som er levert til ulike turisthytter som blant annet Bjørnhollia, Gjendesheim, Snøheim og Fondsbu.
Det umulige er mulig
–Vi har ingen standardproduksjon eller halvfabrikata her hos oss. Det er ikke produksjonsmetodene som skal avgjøre hvordan møblene til kundene skal se ut, sier Kjersti. –Hvert arbeid vi gjør begynner med blanke ark og uhøvlede planker, så ethvert prosjekt blir unikt! Kjersti forsikrer også om at kostnaden ikke nødvendigvis blir dyrere selv om kunden ønsker spesielle vinkler og va- rianter av møbler og interiør. – Kappe og høvle planken må vi gjøre uansett, sier Kjersti.
Snekre i 100-årsperspektiv
– Vi har alltid som utgangspunkt at det vi lager skal vare lenge. Gjerne også kunne bygges om og repareres. På den måten representerer vi en motsetning til bruk- og kastkulturen, og vi har tillit til at denne holdningen vil få større tilslutning i samfunnet framover.
Allsidighet som styrke
Kjersti legger til at snekkerfaget blir ekstra spennende når det er stor varia- sjon i oppdragene, og ulike løsninger og utforminger må etterstrebes. – Vi jobber etter estetiske og kvalitetsmessige krav, og allsidighet er styrken vår.
Jostein Espelund er faglært tømrer og selvlært smed hos Bekken. Han restaurerer gamle møbler, og bygningsdeler, og bidrar til at snekkerverkstedet kan ta på seg svært ulike oppdrag utover ren møbelproduksjon av tre. –Jeg er opptatt av gamle teknikker og arbeidsmetoder og har erfaring fra arbeid med Riksantikvaren, forteller han. Jostein går til og med så langt som å lage sine egne materialer ved å omdanne myrjord til jern gjennom blestringsprosessen. Han restaurerer alt fra syskrin til kirketårn med spir, nylager bygningsdeler og lager verktøy, beslag og andre gjenstander i smia si på Bekken gård. Bekken Snekkerverksted har også hatt en lærling i smedfaget.
Bevare håndverksfagene
–Formålet med bedriften vår er å opprettholde kunnskap og ferdigheter i de tradisjonelle fagene våre, og å fremme arbeidsglede og trivsel, sier Kjersti og Jostein samstemmer. For å fremme dette er de begge ivrige forkjempere for å bevare de tradisjonelle håndverksfagene, og Kjersti har engasjert seg i læreplanverket til opplæring i bedrift, samt at hun selv har hatt mange lærlinger.
Konflikt i snekkerfagene
–Som håndverksutøver har vi måttet kjempe mot industrialiseringen av faget vårt, forteller Kjersti. Reform 94 ga en svekkelse av opplæringen i håndverksfagene. Nå ser det ut til at det er noe større forståelse for at de tradisjonelle håndverksfagene trenger særegen opplæring for å opprettholdes, og det er forslag om å samle dem i et program for tradisjonshåndverk i videregående opplæring.
–Jeg var på arbeidsseminar for å foreslå for Utdanningsdirektoratet hva som skal være «sentralt innhold i møbelsnekkerfaget». Vi var tre faglærte, erfarne møbelsnekkere: En «bysnekker», som driver mest med platematerialer og avanserte elektroniske maskiner; jeg som «bygdesnekker» som driver mest med heltre og tradisjonelle metoder og utstyr, og en som driver med restaurering. De var helt enige! Innholdet i møbelsnekkerfaget er det samme nå som det har vært. Det er ikke noe mindre man må kunne om materialer og teknikker nå i dag enn for hundre år siden, selv om en har mer eller mindre elektronisk styrte, roterende verktøy til å hjelpe seg med.
La kreativiteten få blomstre
Jostein hevder mye av bakgrunnen til at håndverksfagene har kommet i fare for å forsvinne er det manglende grunnlaget for håndverk barn og unge får i tidlig skolealder. –I kunst og håndverk får ikke skoleelevene lov til å prøve seg på noen ting lenger. Maskiner og utstyr på sløyden skal ikke betjenes av elevene selv, så da står læreren og gjør hele jobben, forteller han misfornøyd. Han mener at de unge skal få testet selv og kjenne på hvordan det er å arbeide med hendene, ikke bare se på.
–Håndverkere er som soldater. Har de tilgang på en kniv lærer de også å bruke den. Nå anses kniver som farlig, dermed er det ingen som bruker det, eller vet hvordan man skal bruke det, sier han.
God handverksopplæring starter med å øve inn grep og teknikker, helst i ung alder. Så kan kreativiteten få utspille seg etter hvert.
–Det er hånda som skal bli god, forklarer Jostein. –Ved å jobbe med hendene nytter det ikke å fraskrive seg ansvar, for du har ikke annet å skylde på enn deg selv hvis arbeidet ikke blir godt nok, hevder han.
Viktig å tilby læreplasser
Gaute Saglien gikk på Hjerleid vidaregåande skule og kom til Bekken som møbelsnekkerlærling i 2003. Her har han blitt siden. –Nå er jeg på det 14. året, smiler han. Og han trives. –Det er 12 år siden jeg tok svennebrevet, og det er ikke mye som har endret seg i faget siden den gang, forteller Gaute. Jeg blir jo litt undrende, når vi hører om andre produksjonssteder som investerer i nye maskiner og utstyr for å følge med i tiden og endringene som skjer. –Her tar vi vare på det originale håndverket. For eksempel alt av skapdører, skuffer og senger produseres i heltre med tradisjonelle sammenføyningsmåter: Tappforbindelser, sink og grad. Det er det som er trivelig og artig arbeid!
–Tre mot tre er holdbart, og levetiden blir betraktelig mye lenger. Gaute er nøye og rutinert, og med svennebrev som meget bestått og med bakgrunn som Norges representant under World Skills for unge yrkesutøvere, skjønner vi at han vet hva han driver med.
I dag er Martin Flatemo lærling hos Bekken Snekkerverksted.
–Å ha lærlinger effektiviserer ikke arbeidet, men vi må sørge for å bidra til å føre fagkunnskapen videre, avslutter Kjersti.