Lærlinger- skikkelig fine folk!

Jeg møter Jan Larsen fra opplæringskontoret Tre-Ringen hos H-vinduet Fjerdingstad i Hokksund en sommerdag i juni. Jan og jeg har møttes tidligere, og det er nettopp hans engasjement for lærlinger og lærebedrifter som gjør at jeg husker han ekstra godt. Endelig fikk vi sjansen til å møtes igjen. Og entusiasmen og iveren er fortsatt der.Jeg møter Jan Larsen fra opplæringskontoret Tre-Ringen hos H-vinduet Fjerdingstad i Hokksund en sommerdag i juni. Jan og jeg har møttes tidligere, og det er nettopp hans engasjement for lærlinger og lærebedrifter som gjør at jeg husker han ekstra godt. Endelig fikk vi sjansen til å møtes igjen. Og entusiasmen og iveren er fortsatt der.

– Du skjønner det, at lærlinger – de er noen vanvittig fine folk! utbryter Larsen mens han gestikulerer hurtig med hendene. Det gløder i øynene hans. – Det skal sies at det er mye armer og bein da jeg møter de aller første gang, men så blir de jammen noen herlige mennesker som går ut med fag- eller svennebrev i hånda etter noen år, fortsetter han berømmende. Opplæringskontoret Tre-Ringen hjelper elever og lærlinger med å finne egnede læreplasser i bedrift ved å være et bindeledd i overgangen mellom elev og skole til lærling og bedrift. Jan Larsen har den sentrale jobben med å finne “rett person til rett plass – og rett plass til rett person”. Tre-Ringen har medlemsbedrifter innenfor Østfold, Vestfold og Buskerud.

Rekruttering til bransjen

– Enkelte bedrifter innenfor trevare- og bygginnredningsfaget synes det er vanskelig å finne kvalifiserte og gode arbeidstakere. Tre-Ringen ønsker å bidra til å forenkle dette, ved nettopp å ha flere lærebedrifter som kan sørge for en god rekruttering til seg selv og lignende arbeidsplasser, forteller Jan Larsen energisk. – Vi bistår i arbeidet med å finne lærlinger som passer inn i bedriftene, både faglig og sosialt. Jan legger særlig vekt på at det ikke hjelper å ha en faglig kvalifisert lærling som ikke passer inn i det sosiale arbeidsmiljøet. – Slik er det jo i hvilken som helst annen arbeidsplass ellers også, smiler han.

Sosial opplæring så vel som faglig

– I hver lærebedrift skal det finnes en faglig og kvalifisert leder som har ansvaret for at opplæringen av lærlingen samsvarer med læreplanen. I tillegg til det faglige er både tradisjoner og holdninger i faget og sosiale settinger en del av opplæringen, sier Larsen med en seriøs undertone. – Vi har enkelte lærlinger som må forstå at hvis arbeidsgiver sier arbeidsdagen begynner klokken syv på morgenen, så møter man opp i tide, ikke fem minutter over.

Larsen har selv vært hjemme hos lærlinger, for å hente de opp av sengen og ut på arbeid. – Dette er heldigvis unntaksvis og gjelder kun et fåtall. De aller fleste lærlingene er arbeidsomme og ser alvoret i å være ansatt i en bedrift ved å faktisk møte opp til avtalt tid.

Under ombygging

Larsen forteller om de første møtene med elevene på skolen som ønsker seg ut i lære. – Hjernen deres er for tiden under ombygging på det stadiet i livet, for å si det på den måten, ler han. – Det er mye som skjer i kroppen, og ungdomskulturen kan være tøff nok.  Å være lærling gjør deg raskt voksen.  Da kan vi virkelig snakke om ansvar for egen læring, fortsetter Jan. – Det gjelder å hente ut det potensialet som finnes i ungdommen.

– Det hjelper ikke med faglig tyngde, fine lokaler eller høye smørbrød for å være en god lærebedrift, fastslår Jan. Det blir en slags sårbarhet i det, da den personlige egnetheten til både lærling og instruktør/veileder forsvinner i et såkalt flott ytre. – Bedriftene er spesielt flinke til å hente ut potensialet i lærlingene sine, skryter han. – De ser bortenfor skjoldet av atferd og bekledning som mange gjemmer seg bak, og som jeg nevnte innledningsvis – lærlingene blir utrolig bra folk vet du!Da jeg hinter til at det må være utfordrende arbeidsoppgaver både lærebedriftene og opplæringskontoret har, svarer Jan med et beroligende smil: – Vi prøver så godt vi kan.

H-vinduet Fjerdingstad

– Alle får læreplass hos oss, bekrefter Larsen. H-vinduet Fjerdingstad AS er en av flere medlemsbedrifter i Tre-Ringen, og er av de største opplæringsbedriftene i Buskerud med hele åtte lærlinger av totalt 35 ansatte per dags dato. Fjerdingstad vil til enhver tid ha lærlinger som ønsker å utdanne seg innenfor trevare- og bygginnredningsfaget, dette bekrefter opplærings- og produksjonsansvarlig og faglig leder hos Fjerdingstad, Ståle Guneriussen.

-Målet vårt er å kunne tilby lærlingene våre fast ansettelse etter endt læretid. I dag har flere av våre tidligere lærlinger jobb her hos oss, og det gjør oss ekstra stolte, smiler Ståle stort. Fjerdingstad blir sett på som en ressurs og inspirasjonskilde for hele bransjen i sitt arbeid og engasjement som lærebedrift og for lærlinger. På Landsmøtet i Norsk Trevare i 2011 ble bedriften tildelt “Det Gylne Sagblad”, en utnevnelse som “Årets bedrift” i Norsk Trevareindustri, blant annet for deres innsats og engasjement for lærlinger.

Oppfølging fra Tre-Ringen

– Vi samarbeider godt med skolene i området, og hvert år har vi skoleelever her på utplassering og hospitering. Det er viktig for oss å ha en god relasjon til skolene, for da kjenner de bedre oss som bedrift, og gjør det lettere å sende rett lærling til rett sted, forteller Ståle. Her spiller opplæringskontoret Tre-Ringen en viktig rolle også, de kjenner både bedriftene og skolene, og det er gull verdt å ha Jan med på laget som virkelig er god på dette. Jan har vært delaktig i Tre-Ringen siden oppstarten i 1996, så verdifull erfaring har kommet med årene. – Jan følger oss opp, og sørger for at vi gir lærlingene påkrevd kompetanse og vurdering fra den fastsatte læreplanen, bekrefter Ståle.

Et digitalt dokumentasjons- og vurderingssystem

Som en del av underveisvurderingen i fagene brukes det digitale dokumentasjons- og vurderingssystemet blir.no. Dette er en felles plattform hvor eleven og lærlingen kan få og gjøre egen vurdering av arbeidet underveis på skolen og i læretiden, samt at læreren og instruktøren/veilederen har samme tilgang for å kunne gi vurdering og dokumentere opplæringen som er gitt. Her finnes tilgang til alle læreplanene i Kunnskapsløftet, med hovedområder og kompetansemål, og lærer og instruktør/veileder kan konkretisere delmål som passer til sin bedrift og sine elver og lærlinger.

– Det er et flott system, men også kompleks, sier Jan Larsen, som selv har brukt verktøyet i mange år. – Utfordringen er å få bedriftene til å bruke verktøyet aktivt underveis i hele opplæringen, for dokumentasjon av opplæringen er faktisk påkrevd fra myndighetene. Det er utrolig nyttig for eleven og lærlingen selv å vite hvordan de ligger an underveis og før de skal opp til selve fag- eller svenneprøven. Og ikke minst er det viktig for bedriften og opplæringskontoret å vite det! fortsetter Jan. – Vi vil jo mer enn noe annet at de skal bestå fag- eller svenneprøven, så ansvaret ligger hos oss for at de får denne oppfølgingen kontinuerlig gjennom opplæringen, sier en seriøs Larsen.

Åssiden videregående skole

Åssiden videregående skole er blant de best søkte programområdene på treteknikk i hele Norge. Tre-Ringen er på offensiven og har blant annet kjøpt en ny CNC-maskin til en verdi av rundt 800.000,- som er plassert på Åssiden videregående skole i Drammen. Åssiden er en av skolene i Buskerud som både Tre-Ringen og Fjerdingstad har et godt samarbeide med. Avdelingsleder Morten Nilsen ser på dette samarbeidet som en enorm verdi og ressurs for elevene sine, og ikke minst organiseringen rundt det å skaffe læreplasser i passende bedrifter.

Tett samarbeid og dialog med skolen og bedriften

– Dette samarbeidet er helt enestående, og vi kunne ikke vært det foruten noen av oss, sier Morten. Ståle samstemmer i at Fjerdingstad er et lite “Mini-Åssiden” siden mange av lærlingene har vært elever der, men hevder også det er stor overgang fra skole til læretid. – Her får hendelser større konsekvenser. Møter du ikke opp, eller oppfører du deg ikke tilfredsstillende nok, mister du faktisk jobben! Og hva gjør du da? spør Ståle alvorlig. Både Morten og Ståle er enige i at de nye fraværsreglene har hjulpet betraktelig på dette problemet, noe som er gledelig.

Ulik bakgrunn

Jan er på fornavn med alle lærlingene sine. De hilser på han i korridoren, på lageret, på verkstedet. Det er en god tone blant dem alle sammen. Alle er høflige, nikker, smiler og sier hei. Og Jan har historier på lur om flere av dem. Noen mindre lystige.
Tre-Ringen opplevde en periode for en tid tilbake da mange lærlinger sluttet midt i opplæringsløpet. Fellesnevneren for de alle var private forhold. – Vi må huske på at vi ikke alltid vet bakgrunnen til disse ungdommene. Lærlinger med svært betenkelige oppvekstvilkår. De kan komme fra en familie hvor familiemedlemmer har blitt drept, eller de selv har blitt voldtatt eller flyktet fra hjemlandet, og det er klart at personligheten til den enkelte blir berørt av slikt, forteller en rolig Jan. – Vi må stå i noen kamper, og ikke minst må man tåle å stå i det over tid.

Superlæreren og -instruktøren

– Å undervise ungdommen på det nivået de er på, det er essensen, mener de tre herremennene, som alle gløder for arbeidet med elever og lærlinger. – Får eleven møte “superlæreren” allerede på Vg1 er mye gjort, hevder Morten. – Enkeltlærerne er en brikke i systemet som må inspirere ungdommen videre i opplæringsløpet, fortsetter han. – Vi har gode lærere her hos oss, som har forståelse for hverandre og elevene sine. Selv om en lærer er faglig god er det desto viktigere at han eller hun egner seg i rollen som det å være lærer.
Å se. Å forstå. Å støtte. Å begeistre.

Ståle bekrefter at dette også gjelder ute i bedrift. Den faglige veilederen til lærlingen har alt å si for at lærlingen skal trives, både faglig og sosialt. – Dagens ungdom kan ha mange foreldre, men ingen å snakke med. Kan vi bli den brikken som mangler i livet deres har vi kommet langt. Det finnes utrolig mye flott ungdom! sier han begeistret.

Kompetanseheving

Ønsket til Morten er at leverandørene i større grad må støtte og bidra til opplæringsenhetene, blant annet på Åssiden. – Har bedrifter liggende materialer eller utstyr, så ikke kast det, vi vil gjerne ha det! bønnfaller han. – Vi har våre økonomiske rammer å forholde oss til, derfor tar vi imot all den hjelp vi kan få, smiler han. – Dette vil også bidra til kompetanseheving av elevene og bedre rekrutteringen, da de er bedre rustet når de kommer ut i bedrift.

Gode søkertall

Opplæringskontoret Tre-Ringen har en tredjedel av alle lærlingene i hele Norge, så søkertallene er stabilt gode i de tre tilknyttede fylkene. – Søkertallene kunne vært bedre i flere av de andre fylkene i Norge også, men det hele handler om at noen må ta tak! sier en bestemt Larsen. Han har troen på bransjens fremtid, og er sikker på at det blir mye å gjøre fremover. Utfordringen blir å finne nok flinke fagfolk. Jobben med rekruttering av lærlinger er kanskje viktigere enn noen gang tidligere.