Av: Advokat (H) Gjermund Pekeberg og advokat Henrik Midtsæter
Denne artikkelen omhandler ulike problemstillinger som man må være oppmerksom på hvis man planlegger å la en yngre generasjon overta bedriften. Fordi forholdene innad i de enkelte familiene og bedriftene er forskjellige, finnes det ikke noe fasitsvar på hva som er den beste fremgangsmåten for et generasjonsskifte. Hvorvidt virksomheten drives i aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller som enkeltpersonforetak, kan for eksempel få betydning for hva som lønner seg skattemessig.
Vi vil her skissere noen valgmuligheter som regelverket åpner for. Generasjonsskifte er et omfattende tema som reiser mange rettslige problemstillinger. Denne artikkelen vil begrense seg til en kortfattet presentasjon av noen få av problemstillingene.
ULIKE PROBLEMSTILLINGER
– Overføring ved gave eller ved arv?
Hvis rådigheten over bedriften først skal overføres til den yngre generasjonen når man dør, vil overføringen av bedriften regnes som en dødsdisposisjon. En slik dødsdisposisjon må bestemmes i testament for å være gyldig. Ved dødsdisposisjoner gjelder også arvelovens regler om nedre grense for hvor mye av formuen som hver enkelt livsarving skal arve. Dette kalles pliktdelsarv. Hvis man for eksempel bestemmer at ett av barna skal få overta bedriften etter at man dør uten at de andre livsarvingene skal få like store verdier, vil pliktdelsreglene i arveloven kunne stenge for dette hvis det blir for lite igjen til de andre barna sin pliktdelsarv.
Reglene om pliktdelsarv gjelder ikke hvis man overfører bedriften mens man lever. Hvis både eierskapet og rådigheten overføres mens man lever, står man i utgangspunktet fritt til å bestemme hvem som skal overta, uten at reglene i arveloven setter noen begrensninger. Man kan for eksempel bestemme at ett av barna eller barnebarna skal overta bedriften. Overdragelsen kan skje som et salg eller som gave. Bedriften kan også selges til lavere pris enn verdien, og dermed inneholde et gaveelement. Man kan bestemme hvorvidt overføring av bedriften skal regnes som forskudd på arv.
Det er ikke nok at bare det formelle eierskapet overføres mens man er i live for å komme unna arvelovens regler om pliktdelsarv. Også den reelle eierrådigheten må overføres. Hvis bare det formelle eierskapet til aksjene overføres, mens senior fortsatt sitter igjen med den reelle eierrådigheten frem til han dør, vil dette kunne regnes som en dødsdisposisjon.
Hvis man dør uten at man har gitt et gaveløfte om overføring av bedriften eller fastsatt i testemanet hva som skal skje med bedriften etter at man dør, er det arveloven som regulerer hvordan formuen skal fordeles. Generasjonsskiftet må da skje med reglene i arveloven som utgangspunkt.
Det er også mulig å kombinere de ovennevnte alternativene, for eksempel å overføre deler av aksjene mens man ennå lever og la overføring av resten vente til arveoppgjøret.
– Hvilke skatter og avgifter kan utløses ved et generasjonsskifte?
Det som tidligere het arveavgift er avviklet. Dette betyr imildertid ikke at man unngår skatter og avgifter i forbindelse med et generasjonsskifte.
Ved et salg av aksjene mens man ennå lever, vil det kunne påløpe gevinstbeskatning for selger av aksjene.
Overdrar man fast eiendom til den yngre generasjonen mens man lever, vil det kunne påløpe dokumentavgift uavhengig av om det er en gave eller et salg til markedspris. Det vil også kunne påløpe gevinstbeskatning ved salg av fast eiendom (unntatt egen bolig).
Hvis fast eiendom først skal overføres fra dødsboet i forbindelse med arveoppgjøret, er det gjort unntak fra dokumentavgift hvis eiendommen overføres til lovbestemte arvinger. Testamentarv som overstiger arveparten etter arveloven gir ikke fritak, med mindre testamentsarvingen overfører eiendommen videre samme dag.
– Eksempler på noen avveininger som må gjøres
Hvis bedriften har stor pengeverdi og bedriften er den største verdien man eier, kan man komme i et dilemma. Hvis for eksempel det bare er ett av barna som ønsker å overta bedriften, er det ikke sikkert av vedkommende har mulighet til å kjøpe ut de andre søsknene til markedspris. Man må da tenke over om det er viktigst at eierskapet av bedriften blir i familien, eller om det er viktigst at hvert at barna får like store verdier.
Et annet spørsmål er om selskapsstrukturen skal endres i forbindelse med generasjonsskiftet. Noen velger for eksempel å fisjonere selskapet. Dette kan være aktuelt dersom man ønsker å beholde eiendommen selv mens driften overdras til den yngre generasjonen. Slik er det også mulig å fordele arven mellom flere av barna for å gjøre det lettere. Det er også en mulighet å selge driftsselskapet og beholde verdiene i og inntekten fra eiendommen.
Skattereglene kan medføre at noen alternativer koster mer enn andre. Et salg av bedriften til noen som ikke er arving til markedspris kan for eksempel utøse betydelig gevinstbeskatning for selger. Ved overføring av hele eller deler av næringsvirksomheten ved gave eller mot delvis vederlag i forbindelse med generasjonsskifte, kan man derimot på nærmere angitte vilkår få unntak for uttaksbeskatning.