Hva er et nullutslippsbygg og hvorfor er bruk av tre viktig i slike bygninger?
Av Birgit Risholt, seniorforsker ved SINTEF Community og Arild Gustavsen, professor ved NTNU Arkitektur og Design
I bygninger bruker vi energi til å få et godt inneklima, til å gi oss varmt vann, til belysning og til elektrisk utstyr. Faktisk er tilnærmet 40 prosent av energibruken i Norge knyttet til byggene vi bor og jobber i. Det bygges hele tiden flere bygninger enn det rives, men på tross av dette har den samlede energibruken vært stabil de senere årene. Grunnen til dette er at de nye byggene er godt isolerte, og at det hele tiden skjer en oppgradering av eksisterende bygninger. Det bygges også stadig flere bygg med integrert, fornybar energiproduksjon. Særlig har varmepumper fått stor utbredelse i Norge og vi ser også flere nybygg og eksisterende bygg med solceller på taket.
Tre og andre byggematerialer
Energibruk til drift av nybygg gir klimagassutslipp fra produksjon av elektrisitet og varme. Men for å kunne si noe om de totale klimagassutslippene fra et bygg, så må man se på bygningen i et livsløpsperspektiv. Produksjon av byggevarer gir utslipp av klimagasser fra råstoffutvinning og produksjon, fra selve produksjonen av materialene og fra transport av materialene til byggeplass. Oppføring av bygninger gir også utslipp av klimagasser fra energibruk, rigg og drift av byggeplass og fra transport.
Figuren under illustrerer klimagassutslipp fra et nullutslippsbygg gjennom levetiden av bygget. De oransje boblene viser utslipp fra produksjon av materialer, bygging, drift og riving. Som figuren viser, så kan utslipp fra byggematerialer være større enn samlede utslipp knyttet til drift av bygget gjennom hele byggets levetid. For at bygget skal bli et netto nullutslippsbygg, så må det produseres fornybar energi på bygget som skal «betale tilbake CO2 gjeld og forbruk». Solceller som produserer strøm er et eksempel på en slik teknologi. Dersom bygget skal være et «netto nullutslippsbygg i drift», så må solcellene produsere mer strøm enn det bygget trenger til drift. Bygget blir en netto strømleverandør, et minikraftverk. Når den grønne sirkelen i figuren som viser samlet energiproduksjon gjennom byggets levetid, er lik eller større enn alle de oransje, så har vi et netto nullutslippsbygg.
Bruk av materialer og byggevarer med lavt klimagassutslipp er et viktig premiss for å få ned klimagassutslipp fra bygninger. Tre som materiale har ofte lavere klimagassutslipp enn andre mer energi-intensive materialer som stål og betong. Men hvor trematerialene kommer fra har stor betydning. Norge har strøm fra vannkraft, og hvis treet er hogd, sagd, tørket og bearbeidet i Norge har det lave klimagassutslipp. Er treet imidlertid sagd og tørket i Polen, Estland eller andre land med høye utslipp fra strømproduksjonen, er trematerialet ikke like klimavennlig lenger. Klimagassutslippene fra produksjon av 1 kWh i Polen er mer enn 20 ganger høyere enn utslipp fra produksjon av 1 kWh i Norge, se figuren ved siden av. Tallene i figuren er hentet fra www.energiogklima.no. Der finner du utslippstall fra de fleste landene i Europa. Transport av byggematerialer spiller også inn i klimagassregnskapet. Lokalt produserte materialer er derfor å foretrekke foran de som er fraktet langt.
Nullutslippsbygg i praksis
I forskningsprosjektet FME Zero Emission Buildings forsket NTNU og SINTEF sammen med mer enn 20 aktører fra næringsliv og offentlige etater for å utvikle ny kunnskap og finne løsninger på hvordan nullutslippsbygg kunne utformes. I dag er åtte nullutslippsbygg bygd og tatt i bruk. Disse byggene er boliger (Pilothouse Larvik, eneboliger ved Skarpnes, enebolig ZEB Living Lab i Trondheim), kontorbygg (FLO Håkonsvern, Powerhouse Kjørbo og Powerhouse Brattøra) og undervisningsbygg (Heimdal videregående Skole og Evenstad). Nullutslippsbygg er altså ikke bare en teoretisk øvelse, men det finnes mange slike bygninger rundt i Norge.
Utvikling i markedet og kommende forskrifter
Eiendomsutviklere har erfart at miljøvennlig bygging lønner seg. Det er litt dyrere å bygge boliger og kontorbygg som er mer miljøvennlig enn dagens forskriftskrav. Men kjøpere og leietakere er villige til å betale for grønnere løsninger. Med mer erfaring reduseres ekstrakostnadene.
Ved bygging og oppgradering av offentlige bygninger stilles det stadig oftere krav til at leverandørene må dokumentere miljøegenskapene til produktene de selger. Stadig flere private utbyggere og entreprenører krever også miljødokumentasjon. EPD – Environmental Product Declaration – miljødeklarasjon, er et godt svar på dette. I en EPD vil klimagassutslipp fra råmaterialer og produksjon være angitt på en måte som er enkel å forstå for kundene. Og for bygg som skal BREEAM klassifiseres gis det ekstrapoeng for å benytte materialer og byggevarer med EPD.
«Nesten nullenergibygg» er beskrevet som det neste nivået for norske og europeiske byggeforskrifter, planlagt innført i 2020. For slike bygg er det forventet at fornybar energi vil dekke mesteparten av energibehovet. FNs klimapanel sier at bygninger representerer en kritisk del av en lavkarbon-framtid, og en global utfordring for bærekraftig utvikling. Utvikling av nye, forbedrede bygg og løsninger til bygg blir derfor viktig for å bidra til det grønne skiftet.