Tre gir gode opplevelser og arkitekturen karakter

Enebolig Hellerud
Kort beskrivelse av prosjektet:
Enebolig for en sosial familie, med fokus på variasjon i romligheter og soner, materialbruk, samt fysisk og visuell kontakt med utearealer og omgivelser. Vinduene er fra den danske vindusprodusenten Velfac.
Trebruk:
Det er brukt mye tre i denne boligen. Utvendig kledning er stående rektangulær glattkant panel i ulike bredder i termofuru fra Moelven. Innvendig er det variasjon i trebruk, med tre på gulv, vegger og himling. Himling er type rombus termofuru fra Moelven. Veggpanel i stue og bad er beiset kronepanel. Gelendre ved trapp er beiset eikefiner, gulv er oljet eik. Det er også brukt ferdigbehandlede hvitkalket furu i vaskerom og boder.
Sted: Hellerud
Byggherre: Privat
Ferdigstilt: 2016
Foto: Einar Aslaksen
Wood arkitektur+design er et av de unge, norske arkitektkontorene som bruker tre bevisst for å skape gode rom og for å gi arkitekturen karakter. Kontoret søker det eksperimentelle, og benytter ofte tre på overraskende måter, slik som tregulv på badet i stedet for fliser. Og kundene er kjempefornøyde. Wood arkitektur+design er et av de unge, norske arkitektkontorene som bruker tre bevisst for å skape gode rom og for å gi arkitekturen karakter. Kontoret søker det eksperimentelle, og benytter ofte tre på overraskende måter, slik som tregulv på badet i stedet for fliser. Og kundene er kjempefornøyde.
Tekst: Knut Werner Lindeberg Alsén 
– Med navnet Wood ønsker vi å fortelle hva vi vil arbeide med. Ordet signaliserer våre tanker om bærekraft, samtidig som det symboliserer noe som vokser og forgrener seg, – en utvikling.  Navnet er kort, det blir lett forstått og folk husker det, forteller daglig leder Christian Fredrik Morgenstierne og faglig leder Johanne Taugbøl.
Vi treffes i et åpent landskapskontor på St. Olavs Plass. Begge er grunnleggere og eiere av selskapet, som i dag har fem ansatte. Kontoret er Oslobasert, men søker etter prosjekter over hele landet.
– Vi har ambisjoner om å vokse, derfor setter vi oss hårete mål hvert år, forteller de, som begge har mange norske arkitektforbilder som arbeider med tre. De forteller at de synes det er inspirerende å se at også de store og veletablerte selskapene har vokst seg store, fra engang å være små – med mindre prosjekter.
Løsningsorienterte arkitekter
Morgenstierne og Taugbøl ønsker å være løsningsorienterte, som betyr at de tilbyr løsninger som kan tilpasses kundens ønsker og drømmer. Ingenting skal være for vanskelig, derfor samarbeider Wood med mange andre kollegaer og aktører i byggenæringen. Selskapet har gjennomført forskjellige prosjekter med ulike oppdragsgiver.
Arkitektene forteller at hele tiden ønsker de å skaper bygg med gode, varige arkitektoniske kvaliteter, og som regel med utgangspunkt i hva selv kunden vil. De sier at selv der kundene er veldig aktive i prosessen, søker arkitektene å bidra til at det skapes arkitektur som er funksjonell, har gode rom og at det skapes bygg med særpreg. Der de får anledning til å skape bygget med fritt spillerom, er treet med som et sentralt byggeelement, slik som hytta på Norefjell:
– Oppdragsgiveren til Norefjellshytta gav oss svært åpne rammer. De ville at vi kom med løsningene, tilpasset en stor, sosial familie som krevde stor plass. Etter vårt forslag organiserte vi hytta som et tun, med flere bygg og korte avstander mellom. Alt tilpasset omgivelsene og historien. Da hytta stod ferdig gled den inn naturlig i terrenget, med klare referanse til en eldre byggekunst slik man den gang tilpasset hus og fjøs i skråninger. Og i tre. Husene har tydelige historiske referanser, men er likevel svært moderne. Både vi og kunden ble svært fornøyde med resultatet, forteller de.
Arkitektur og psykologi
Wood ønsker å gi brukerne av byggene gode opplevelser når de ferdes i de nye boligene sine, dette gjelder både størrelser, romløsninger og materialbruk.
– Vi er svært bevisste på hvordan mennesker påvirkes av rom, hvordan rom skaper opplevelser. Romforståelse og psykologien som ligger bak romfølelsen, kan vi nok si er en av våre spesialiteter. Arkitektur handler mye om psykologi, derfor tar vi dette på alvor når vi lager rom. Her kommer også tre inn. Rom kan utformes ulikt, avhengig av hva vi ønsker at de skal uttrykke og hvordan de skal brukes. Noen rom – selv om de er store – skaper inntrykk av intimt og hygge, andre skal nettopp være store og åpne. De gir en annen stemning. Vi legger også vekt på å lage overraskende overganger mellom de ulike rommene, fra lavere til høyere, fra større til mindre. Kontraster er viktige for å gi huset karakter, forteller Morgenstierne.
– Romopplevelser betyr mye mer enn hva folk tror, forteller Taugbøl som fortsetter: – De fleste som kommer til oss er stort sett opptatt av kvadratmeter, få er oppmerksomme på kubikkmeter og byggets geometri. Derfor bruker vi tid på å gi kundene en økt romforståelse i tidligfasen.
– Det hender at man tror at det blir for mye rom, at det blir for stort, slik som eneboligen vi laget til en familie på Hellerud.  Eneboligen har et stort kjøkken som fyller to fulle etasjer, helt opp til saltaket. Men dette oppleves ikke slik når man kommer inn i huset. Dette er et godt eksempel på hvordan vi ved vår rombevissthet og ulike materialbruk kan skape spenninger, stemninger og variasjoner, og gi hverdagsarkitekturen, boligen, det vi kaller en karakter. Et hus uten karakter kan sammenliknes med Cola uten kullsyre. For oss er det viktig å gi bygget karakter og gi en ekstra dimensjon til arkitekturen og de som skal bo der, forteller Morgenstierne.
Trebruk
Wood arkitektur+design liker tre fordi materialet har ulike egenskaper som arkitekter kan benytte seg av. Familiehuset på Hellerud er et godt eksempel på arkitektenes bevissthet omkring trebruk. Interiørets karakter er utformet med hjelp ulike typer tre, i kombinasjon med tegl, glass, hvit gips og store vindusflater.
– Alle hus må ha en overflate, og tre er veldig enkelt for oss å foreslå for oppdragsgivere siden alle i Norge har et forhold til tre, og som de kan identifisere seg med. Men for oss er tre bare ett av mange elementer for å skape en helhet. Der vi får bestemme trebruken, tar vi alltid utgangspunkt i byggets visjon og benytter oss av treets egenskaper til å fylle den. Vi bruker ikke tre for treets skyld, men vi har hele tiden oppmerksomheten rettet mot å bruke treet der vi mener det kan styrke arkitekturen. Ofte vil det si funksjonalitet, å skape stemninger, regulere akustikk eller gi rommet en helt spesiell karakter. Slik vi gjorde med i familiehuset på Hellerud. Her ble tre et svært viktig element for å fremme det vi ville med boligen, skape varme, dempe lyd og gi rom for gode opplevelser,  forteller de.
– I Hellerud-boligen har vi i stedet for bare store treoverflater, brutt opp med gips og tegl. Vi ville skape en spenning mellom det skarpe mot det bløte. Samlet har de ulike materialene gitt huset den karakteren vi søkte etter, og bruken av tre ble vært essensiell.
– Men, vi mener at heldekkende tre noen ganger kan redusere husets karakter. Det kan fort bli for kjedelig. Til tross for mye tre, ønsket vi å skape en variasjon, distansere oss fra 80-tallets ”furuhelvete den gang man hadde furu på alt; gulv, vegger og tak. Vi mener også at store flater med massivtre fort kan bli ensformige og nakne. Vi benytter gjerne massivtre, men i kombinasjon med andre materialer slik at bygget får karakter. Vi bruker også tre rent funksjonelt, for å skape en visuell forbindelse mellom flere etasjer, mellom fasade og interiør, forteller de.
Tre på uventete måter
Som regel benytter arkitektene i Wood tre til å skape stemninger, og ofte på en uventet måte og på andre overflater enn det som er forventet. Et eksempel er badet til Taugbøl.
Da Taugbøl sammen med mannen renoverte egen bolig fra 1937 (Vekkerødveien), ville de eksperimentere med nye materialer. Valget falt derfor et badegulv av tre. Resultatet ble mykere akustikk, et mer behagelig badegulv å tråkke på og som ble estetisk flott.
– Vi ville se om det var mulig å laget et fint bad i tre og ikke fliser. Og så ville jeg studere hva som skjer med treverket, med atmosfæren og akustikken i rommet. Vi benyttet en gyllenbrun termoask, varmebehandlet av Moelven slik at det ikke tiltrekker vann. I ettertid opplever vi at treverket gjør rommet kjempebehagelig å være i. Det har en stabil temperatur på badegulvet, det er mykt å gå på og fikk en bløt akustikk. Tregulvet fungerer som fliser, der fukten renner vekk. Det eneste tillegget er at vi må vedlikeholde gulvet med osmo hardvoks: Sist var for fire år siden. Ja, nå vet vi at tre på bad fungerer. Det er fint og vi er fornøyd, sier hun, som forteller at familiehuset på Hellerud også har bad i tre.
Morgenstierne og Taugbøl forteller at de liker å eksperimentere med nye materialer og nye teknikker. Derfor er de glade for at produsentene de siste årene tar i bruk nye teknologier slik at tre kan benyttes på nye bruksområder enn tidligere i arkitekturen.
– Vi har et innovativt ønske og søker hele tiden etter noe nytt med arkitekturen vi skaper. Derfor er det viktig for oss å hele tiden å komme i kontakt med produsenter, bedrifter og kunnskapspersoner som kan bidra til at vi kan utvikle oss. Vi vil gjerne at de banker på døra hos oss! forteller Morgenstierne, som også sier at de i år har som mål å komme i kontakt med fagmiljøer som kan og som produserer massivtreelementer.
Faglig leder Johanne Taugbøl og daglig leder Christian Fredrik Morgenstierne.
Foto: Einar Aslaksen
God arkitektur
– Oftest handler god arkitektur om rom som er gode å være i. At den er god er også når byggene oppfyller forventningene til de som bor der. Men begrepet er veldig vanskelig å definere, siden arkitektur omhandler så mye. Det kan kokes ned til noen få dimensjoner, som funksjonalitet, romlighet og estetikk. Men god arkitektur oppleves også individuelt. Det som er godt for deg trenger ikke være bra for meg, siden vi bruker arkitekturen ulikt, eller har ulik smak, sier de.
Jeg er opptatt av spennende rom. De som ikke bare er firkantete med flate tak, og rom som gir en god flyt når man beveger seg i huset. Det må være lett å bevege seg mellom rommene. Bare hvordan døren er passert i rommet, kan svekke eller styrke arkitekturen. Bruk av dagslyset og kontakten mellom ute og inne er universelt og gjennomgående i opplevelsen av hva som er god arkitektur. Her er vinduer viktige. Vi bruker mye tid på å komponere vindusflatene i husene, forteller Taugbøl.
– Som kontor er vi opptatt av den såkalte hverdagsarkitekturen, der vi oppholder oss mest. Kall det gjerne den folkelige arkitekturen, som er våre hjem. Vi er opptatt av å gjøre hverdagsarkitekturen enklere, slik at den fungerer både funksjonelt og estetisk. Og i hverdagsarkitekturen er tre som byggemateriale et viktig element å benytte, for å skape gode hjem, sier Morgenstierne og forteller Morgenstierne og Taugbøl.