Mari Viksjø Grøstad viser stolt fram flotte produkter som er laget av elevene.
For fem år siden lå linjen Treteknikk nede ved Thor Heyerdahl VGS i Larvik. Dalende søkertall over flere år var årsaken. Men så snudde det. For fem år siden startet de opp igjen linjen, og i dag er det så stor rift om verkstedplassene at det faktisk snart er for mange som vil oppleve egenskapene til treet.
-Du må ta en prat med Mari Viksjø Grøstad, forteller Jan Larsen, i Tre-Ringen, som er opplæringskontoret i Vestfold, Buskerud og Østfold. -Det er ei dame med tæl, og hun skal ha mye av æren for at det nå er en full klasse på Treknikk VG2 på Thor Heyerdahl. Vi har i en årrekke hatt nært samarbeid med skolen. Mari er et levende bevis på hvor mye det har å si med dedikerte lærere, som evner å inspirere dagens unge, sier Jan.
En kvinne blant mange menn
Og så gjorde jeg det. En av de verste vinterdagene dro jeg til Larvik. Været skiftet fra snøføret, til slaps og is før regnet kom, jo lenger sør jeg kjørte. På skolen møter jeg Mari. Hun er noe litt utenom det vanlige innen trevarefaget. Grunnen til det går kun på kjønn. Som kvinne i en mannsdominert bransje må du faktisk motbevise fordommer oftere enn du må bevise hva du kan. Også må du helst kunne enda litt ekstra for å overbevise skeptikerne. –Det var tøft i begynnelsen, forteller hun. -Men nå har vi det bra, bare se rundt deg, sier hun og viser fram verkstedet som er fullt av ivrige ungdommer.
Oppstarten
Mari har 20 års ansiennitet som lærer, og har jobbet mest innen Design og Håndverk. -Jeg er en estetiker og opptatt av god form og funksjon, forteller hun. For fire år siden var det en liten gruppe elever som ble stående uten skoleplass. Mari fikk spørsmål om hun ville starte opp Treteknikk VG2, og ta seg av undervisning og oppfølging av ungdommene med et tilrettelagt opplegg. Det sa hun selvfølgelig ja til, og slik startet gjenoppbyggingen av Treteknikklinja på Thor Heyerdahl.
Det estetiske og materialet
Mari er nå lærer på VG1 og har del-ansvar for verkstedet der hun viser fram hvordan treet må bearbeides og hvilke egenskaper de ulike tresorter har. Tradisjonen tro så har furu vært det foretrukne materialet i Treteknikk. Men Mari ville vise fram andre tresorter. -Det er jo så mye annet lekkert, sier hun. -Derfor jobber vi nå mye med ulike løvtre. Da Mari startet Treteknikk fikk hun rakst en forståelse for at hun helst skulle legge bort «det designgreiene». -Men hvorfor i all verden skulle jeg det. –Når vi først skulle lage produkter i tre, hvorfor ikke lage fine produkter med god design? Det å se hvor stolte elevene blir når de har laget fine produkter, er belønning nok, og elever gjenkjenner god form og kvalitet når de ser det, fortsetter hun. Og her lages det mye lekkert.
Skaper motiverte elever
Bjarne Waagaar er lærer på Treteknikk VG2, og sammen med Mari har de klart å skape glede og entusiasme for faget igjen. Det er tydelig at elevene trives her. At den gode lukten av tre smitter over på humøret er vi alle enige om. Også handler det om motivasjon. Elevene bruker ulike medier som f.eks Pinterest for å finne inspirasjon til produkter de kan lage. Kanskje har de noe de selv trenger. Flere på VG2 får også oppdrag fra kunder.
Treet – en kulturbærer
Mari er utdannet ved Høgskolen i Sørøst Norge der hun har tatt faglærerutdanning i forming med spesialisering innen trearbeid. –Det var der jeg virkelig oppdaget treet som materiale, forteller hun. -Jeg hadde dyktige lærere, og ble umiddelbart forelsket. Mari har jobbet med mange ulike materialer, men ingenting slår treet. Bearbeiding av overflaten er viktig for Mari. –Det taktile tiltaler meg og er essensielt for opplevelsen – det å kunne ta og føle på. Også er det noe med lukten som appellerer til de fleste av oss. Og ikke minst de lange tradisjonene som er knyttet til treet her til lands. Det er en viktig kulturbærer vi har et særlig ansvar for å videreføre, samtidig som treet som materiale stimulerer til innovativ tenking.
Bedrifter må ta imot elevene
På Treteknikk lærer de seg å dimensjonere materialene og laminere møbelplater. Her kommer treet inn som uhøvlede bord før elevene bearbeider dem i de ulike maskinene. -De må kunne beherske maskinene og det mest elementære før de drar ut i bedrift, mener Mari. Thor Heyerdahl har tett samarbeid med trebearbeidende bedrifter i området som gjerne tar imot elever som skal utplasseres og som lærlinger. -Vi er helt avhengig av engasjerte bedrifter, og at det er lærlingeplasser nok. Bransjen trenger dyktige folk, og vi må stole på at bedriftene tar dem.
