Gjeving trevarefabrikk

Av Per Bjørn Lotherington

Etter å ha eid og drevet Gjeving Trevarefabrikk AS fra starten for snart 38 år siden, var tida i fjor kommet til at Jan Marcussen kunne overlate ansvaret til tre av de ansatte. Sammen har de fire like store eierandeler.   

Jonas Henriksen Gjeving Trevare

– De er kjempeflinke alle mann, jeg er glad for at å ha fått dem inn på eiersida, sier Jan Marcussen.

60-åringen er fortsatt aktivt med, han er utegående selger og tegner innredninger for hånd på kontoret. De tre nye eierne fordeler arbeidsoppgavene greit mellom seg: Jonas Henriksen er daglig leder, Kiril Dalakmanski styrer CNC-maskinen og leder produksjonen, og Morten Skjerkholtdalen leder dør- og vindusavdelingen. 

Sverger til tusjpennen

– Vi har klart oss bra i alle år, brukt nesten alt vi har tjent i fabrikken. Snart har vi vel byttet ut alle maskinene, så vi er godt utstyrt. Vi har likevel vært konservative, og jeg sverger fortsatt til å tegne med tusj. Det går fort! Men vi skulle nok ha kjøpt CNC-maskinen tidligere, medgir Marcussen. Han er glad for å fortelle at de ikke trenger å drive markedsføring. De siste 25 årene har kundene likevel funnet fram til dem. Oftest er kundene private, men også interiørarkitekter og arkitekter bestiller og anbefaler oss til nye prosjekter. 

Baderommet demper hjemlengselen 

– Vi har privatkunder som kommer igjen og vil ha våre innredninger når de flytter, på hytta eller annet sted. Nylig fikk vi også bestilling fra en ung kvinne som skulle flytte hjemmefra. Hun ville ha samme baderomsinnredning som hun hadde vokst opp med. Og sånn skal det selvsagt bli, forsikrer daglig leder Jonas Henriksen.

– Det hører ellers til sjeldenhetene at vi får fordel av repetisjoner i produksjonen, som jeg er vant med fra tidligere praksis som byggmester. Her er det aller meste skreddersydd, alt vi lager, lages bare én gang, utdyper han. 

Kan lage alt

– Hva er spesialiteten deres?

– Det er totalløsninger, vi lager alt kunden vil ha til kjøkken, bad, garderobe, kommoder, skap, hyller og bord. Et eksempel er to spesielle nattbord som en kunde ønsket seg. Hun hadde sett slike i London, tatt bilde av dem, og bestilte lignende. Slik ble det, eikemøbler med buet front og to skuffer. To lekre møbler. Vi tok betalt, som vi syntes vi måtte, og kunden var like fornøyd. De hadde kostet mye mer i London! smiler Henriksen. 

CNC-maskinen er en god hjelper 

Sentralt i produksjonslokalene styrer Kiril Dalakmanski CNC-maskinen, en kantlistmaskin og firkanthøvel, og en ny bredbåndspussemaskin. Ei digital platesag er også et godt hjelpemiddel for en effektiv og presis produksjon. 

– Mye må gjennom CNC-maskinen, om det er bokhyller, skapsider, skrog, eller skapdører som skal freses hengsler på – alt! Det er en gild maskin, synes Dalakmanski. Han har vært i bedriften siden han begynte som lærling i 1998.

Dalakmanski forklarer at maskinen kan benytte 26 forskjellige verktøy, men at de til vanlig bruker 10. Den kan likevel skjære, bore, frese og runde kanter.  

– Maskinen må få beskjed om alt den skal gjøre, så den største jobben er å programmere den. Fôre den med informasjon fra papirtegningene jeg får. Med digitale tegninger kunne den delen gått lettere.  

– Den digitale platesaga gjør at alt blir skjært i riktig mål. 10 forskjellige snekkere kunne skjært samme hylla, og den ville kommet ut med akkurat samme mål, uten mulighet for feilmarginer som vi ville hatt om hver og en skulle foreta målingene, legger daglig leder Henriksen til. 

Kopierer profiler 

I dør- og vindusavdelingen er lederen Morten Skjerholtdalen og Bjørn Tore Winther i gang med en bestilling på ytterdører og innerdører til eldre leiligheter i Oslo da vi er på besøk. Alt skal være kopier av det opprinnelige. Ei gammel dør står som referanse ved arbeidsbordet der Winther er i gang med et stort spesielt inngangsparti til en klassisk leilighet på Frogner i Oslo. Den skal ha malt furu på utsida og spesialbehandlet eik på innsida. Spesial fresestål til profiler og listverk lages til hver enkelt profil og alt freses på en manuell fres slik at profiler blir nøyaktig like de orginale.

– Vi bruker kvalitetsmaterialer og må sørge for nøyaktighet i sammenføyningene og en skikkelig god finish på overflatene. Lister og gerikter kopieres med den gamle døra som modell, forteller Winther. Med sine 30 år i fabrikken, er han den som har lengst ansiennitet. 

Til den gjenoppbygde Telegrafen i Drøbak, leverte Gjeving Trevare alle vinduene som er malt i originalfarger ute og inne, de har gammelt glass i ytterramma. (Foto: Gjeving Trevare)

49 store smårutete vinduer

En av de siste og større leveransene fra dør- og vindusavdelingen, var totalt 49 store vinduer. De største var 2 rams med 10 ruter i hver ramme som ble levert til rehabiliteringen av Fredrikstad Bibliotek. De var kopier av vinduene som var satt inn da biblioteket ble bygd for ganske nøyaktig 100 år siden. Alt ble malt med linoljemaling og glasset med linoljekitt.

– Her som ellers er det viktig å velge ut de beste materialene. Vi sorterer alt manuelt, hvert eneste emne blir vurdert og hvor det kan brukes, opp eller ned i vinduet, inne eller ute, forklarer Skjerkholtdalen. 

Han hadde ansvaret for den store leveransen og sto for all produksjon. Den siste leveransen gikk til Fredrikstad rett før jul. 

Mange tilbud kan eksplodere i oppdrag

– Det har vært en rar høst, konstaterer Henriksen når vi spør om ordreinngangen.

– Vi har hatt mange jobber, og mye mer å regne på enn vanlig. Det er tydelig at det er større konkurranse nå. Det er en nedgang i markedet, men våre kunder handler uansett, det kan bare ta litt mer tid. Akkurat nå har vi uvanlig mange tilbud ute, om alle skulle slå til, vil det eksplodere i bestillinger utover våren!

Nytt liv i snekkerlinja

Gjeving Trevare har en stabil arbeidsstokk, og har ikke ønske om å ekspandere. Likevel vil den gjerne bidra til å rekruttere nye til snekkerfaget, og daglig leder hilser velkommen forsøket på å starte opp igjen snekkerlinja ved Tvedestrand videregående skole. Den har vært nedlagt siden 2006.

– Jeg har vært med på utdanningsmesser og snakket varmt om snekkerfaget. Vi har også hatt to utplasseringselever i det siste. Den ene kan nok gå videre og bli lærling, mens den andre forsvant til oljebransjen, forteller Henriksen som mener det sier litt om rekrutteringsutfordringene i trevarebransjen.