Av Roberta Moschetti, Birgit Risholt, Hans Boye Skogstad og Berit Time
Byggenæringen kaster i dag mye materialer som kan brukes på nytt. Vi har utarbeidet et flytskjema for håndtering og ombruk av vinduer.
Når vi snakker om ombruk av bygningsmaterialer, mener vi å bruke gamle produkter på nytt uten vesentlige endringer. Vasking, rensing eller overflatebehandling anses ikke som vesentlige endringer (DiBK).
Både nybygg, riving og renovering av bygninger skaper mye avfall: ca. 25 % av avfallet i Norge kommer fra byggenæringen, og gjenvinningsgraden er på bare 46 % [1]. Ombruk av materialer kan derfor gi store miljøgevinster og bidra til å nå målene i EUs grønne giv (European Green Deal) om å redusere CO2-utslippene med 50-55 % innen 2030 og med 90-95 % innen 2050 [2]. Bygningsprodukter blir dessverre sjelden ombrukt i dag, og det skyldes blant annet manglende konsistent regelverk og insentiver, tekniske utfordringer, høye investeringskostnader og mangel på kunnskap og samarbeid i en bærekraftig og sirkulær verdikjede [3].
Men noe er på gang. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har gjort endringer i byggevareforskriften. Målet er å redusere hindringene for ombruk som følger av kravene til produktdokumentasjon.
DiBK har også utviklet en veiviser for salg av gamle byggevarer [4]. Den angir spesifikke krav som gjelder for å omsette en gammel byggevare, og endringer er gyldig fra 1.juli 2022.
Ombruk av vinduer kan ha effekt
Vi har sett nærmere på ombruk av et spesifikt produkt; vinduer. Vinduer er energi- og CO2 krevende å produsere, derfor kan ombruk av gamle vinduer ha en positiv effekt fra et bærekraftsynspunkt. Det finnes noen eksempler på ombruk av vindusglass til andre bruksformål (dører, innervegger, rekkverk, osv.), men det er ikke lett a finne eksempler på vinduer som er ombrukte med samme opprinnelig funksjon. Nye vinduer har for eksempel betydelig bedre varmetekniske egenskaper (U-verdi) enn eldre vinduer. De fleste eksemplene på «ombruk» av vinduer medfører endring av bruk eller en form for bearbeiding, renovering eller lignende. En av årsakene til dette er at ombrukte vinduer må oppfylle flere krav, blant annet kravene i byggevareforskriften (DOK), i byggteknisk forskrift (TEK) og også andre spesifikke krav stilt i det aktuelle prosjektet der vinduet skal ombrukes [5]. Mangel på kunnskap og veiledning til de enkelte stegene ved ombruk av vinduer er også en årsak til at ombruk ikke er vanlig i dag.
Skaff informasjon om vinduet
Vi har utarbeidet et flytskjema som illustrerer det som bør gjøres med et brukt vindu i tilfelle man vil sende det til avfall eller ombruke det. Vi har også utført noen innledende beregninger for å undersøke mulige gevinster ved å ombruke et vindu fremfor å benytte et nytt.
Flytskjemaet viser ulike steg for å håndtere et brukt vindu.
Brukte vinduer må håndteres ved utskifting av vinduer eller ved riving av bygg. Det er først og fremst nyttig at man vet hvor gammelt vinduet er, om det finnes produktdokumentasjon, sertifisering eller godkjenning eller annen dokumentasjon fra da vinduet først ble omsatt (FDV-dokumentasjon kan si noe om opprinnelsen til produktet).
Vinduer er en viktig del av bygningskroppen og skal både være tette og isolere godt. U-verdi og luft- og regntetthet er derfor blant egenskapene som bør sjekkes ved et gammelt vindu [6].
Det er også nyttig å skaffe seg andre opplysninger om vedlikeholdsstatus for vinduet og behandlingen av byggevaren fra rivingsprosessen.
Ved håndtering av et brukt vindu kan man velge ett av de to alternativene beskrevet nedenfor.
1. Sende vinduet til avfall: hvis vinduet skal sendes til avfall, må man sjekke om det finnes en miljøvurdering som viser at det ikke inneholder helse- og miljøskadelig stoffer. Kravene til behandling av avfall kan man lese mer om på Miljødirektoratet sine nettsider.
Vinduer som inneholder slike stoffer, må håndteres på en forsvarlig måte, og er i mange tilfeller klassifisert som spesial-avfall. Kjente helse- og miljøskadelige stoffer i isolerruter:
a. Isolerruter produsert i perioden 1965–75 (Norge) og fram til 1979 (utenlandske produsenter) kan inneholde PCB.
b. Isolerruter fra 1970–1990 kan inneholde klorparafiner i lim og tetningslister Om vinduet som er revet ikke inneholder helse- og miljøskadelig stoffer kan det sendes til vanlig avfall.
2. Ombruke vinduet: for å kunne ombruke det demonterte vinduet videre må man sjekke om det finnes en miljøvurdering som viser at det ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Vinduer som inneholder slike stoffer, er ikke egnet for ombruk. Om vinduet skal endres vesentlig ved for eksempel å legge til en ny aluminiumskledning eller ny 3-lags isolerrute, må det skaffes ny dokumentasjon i henhold til byggevareforskriften. Regelmessig vedlikehold, reparasjon, vasking, rensing eller overflatebehandling regnes ikke som grunnleggende endringer. Skiftning av slitte eller skadde vinduskomponenter og smøring av beslag er også inkludert i regelmessig vedlikehold. Siden vinduer tilhører harmoniserte byggevarer, er det krav om ytelseserklæring og CE-merking for nye vinduer, men ikke for brukte vinduer som ikke endres vesentlig før omsetting.
Omsetning innebærer at vinduet blir solgt eller gitt bort. Hvis vinduet ikke skifter eier, er det ikke omsetning. Kravene til omsetning er rettet mot produsenter, importører og distributører av vinduer. Den som kjøper et vindu for å bruke det i et prosjekt er ikke omfattet av kravene til omsetning. Det regnes i tillegg ikke som omsetning hvis vinduet tas ut av et riving- eller renoveringsprosjekt og brukes på nytt i samme prosjekt eller samme eksisterende bygg (lokalt ombruk) eller samme byggherre eller aktør bruker de på nytt i et annet prosjekt (internt ombruk).
Om vinduet omsettes eller ikke, om det skal brukes i et tiltak, må det sjekkes om egenskapene er tilstrekkelige for at bygningen oppfyller kravene i TEK.
– Om vinduet skal omsettes, er kravene til å dokumentere brukte byggevarers egenskaper for omsetningsleddet fjernet fra 1. juli 2022. Om en produsent, produsentens representant, en importør eller en distributør omsetter eller gir bort et vindu som skal ombrukes, trenger det derfor ikke oppfylle kravene til dokumentasjon av byggevarer gitt i byggevareforskriften. Om vinduet skal omsettes, er det også mulig å frivillig CE-merke vinduet, hvis det finnes en harmonisert produktstandard eller en europeisk teknisk bedømmelse (EAD).
Det finnes foreløpig ingen harmoniserte standarder for ombrukte byggevarer, men det er en mulighet å få utviklet en frivillig EAD for slike produkter.
Noen innledende beregninger er utført for å vurdere klimagassutslipp, kostnader og energibruk for et representativt vindu som skal ombrukes samt for et tilsvarende nytt produkt. Vi har analysert ulike scenarioer i en referanseperiode på 60 år, og vi har sammenlignet et nytt trevindu med aluminiumkledning (med anslått levetid på 60 år) og uten aluminiumkledning (med anslått levetid på 40 år) og et gammelt vindu som skal ombrukes med restlevetider på 10 og 20 år. Resultatene viser at det er et potensial for å redusere både utslipp og kostnader med ombruk av vinduer. Scenariet der et nytt vindu uten aluminiumkledning brukes, har høyest klimagassutslipp, da dette vinduet bør skiftes ut en gang i løpet av referanseperioden. Scenariet der vinduet som ombrukes har restlevetid på 20 år, har lavest klimagassutslipp. Kostnadsberegningene viser at scenarioer med nytt vindu med og uten aluminiumskledning har høyest kostnader i løpet av referanseperioden, mens ombruk med restlevetid på 20 år har de laveste kostnadene. Merk at miljøbelastningen ved å produsere byggevaren første gang samt kostnaden til gammelt vindu ikke tas hensyn til.
Resultater fra energiberegningene viser i tillegg at vinduers lufttetthet kan påvirke energibruken til romoppvarming betydelig. Beregninger viser også at vinduets U-verdi naturlig nok er avgjørende for energisparing i bygningen.
Gjennomgangen og innsamlingen av bakgrunnsdata viste at det er flere parametervalg som kan føre til store usikkerheter i resultatene og som det bør arbeides videre med. Levetid for nye vinduer samt restlevetid, regn- og lufttetthet og U-verdi for gamle vinduer er blant de avgjørende og mest usikre faktorene ved sammenligning av nye og ombrukte produkter. U-verdi og regn- og lufttetthet til vinduer er vesentlige egenskaper ved ombruk av vinduer. U-verdien er en del av TEKs minstekrav og kan dokumenteres ved beregning, mens luft- og regntetthet for vinduer ikke er spesifikt inkludert i TEKs minstekrav og kan være vanskelig å dokumentere uten omprøving.
Mer standardisert informasjon og veiledning innen temaet vil være svært nyttig for beslutningstakere ved evt. ombruk av gamle vinduer.
Referanser
[1] Statistics Norway, “Waste from building and construction,” 2021. [Online].
Available: https://www.ssb.no/en/natur-og-miljo/statistikker/avfbygganl/aar/2021-02-25
[2] Norsk klimastiftelse, EUs grønne giv. En introduksjon til EUs green deal – den grønne given, vol.
Notat nr. 04. 2020.
[3] J. Hart, K. Adams, J. Giesekam, D. D. Tingley, and F. Pomponi, “Barriers and drivers in a circular economy: the case of the built environment,” Procedia CIRP, vol. 80, pp. 619–624, 2019, doi: 10.1016/j.procir.2018.12.015.
[4] Direktoratet for Byggkvalitet, “Veiviser: Skal du selge gamle byggevarer?,” 2022. doi: https://dibk.no/byggevarer/veileder-for-ombruk-av-byggevarer/.
[5] L. Kilvær, O. W. Sunde, M. S. Eid, O. Rydningen, and H. Fjeldheim, “Forsvarlig ombruk av byggevarer,”
FoU-prosjekt, for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), 2019.
[6] M. Kron, T. Plesser, B. Risholt, K. Stråby, and K. Thunshelle, Ombruk av byggematerialer. Veileder for dokumentasjon av ytelser. Oslo, Norway: SINTEF