sparer bedrifter for store kostnader
Av NHO Byggenæringen
Målinger gjennomført i 23 bedrifter i trevareindustrien viser at resirkulering av luft ikke øker konsentrasjonen av trestøv fra myke treslag. Derfor opprettholder Arbeidsplassforskriften et unntak for arbeid som frigjør trestøv.
– Dette betyr at bedriftene unngår store kostnader, fastslår daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer og administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening.
De sikter til at Arbeidstilsynet lenge hadde signalisert et ønske om felles regelverk for arbeid med kreftfarlige stoffer. Det kunne ført til at arbeid som frigjør trestøv ikke lenger ville være unntatt for forbudet mot resirkulering av luft. Ved den siste revisjonen av arbeidsplassforskriften 18. desember i fjor, framgår det at unntaket opprettholdes idet det ikke er gjort endringer i § 7-2.
Ny balansert ventilasjon
Ett av scenariene har vært å pålegge balansert ventilasjon som del av regelverket. Dette vil medføre store kostnader for bedriftene hvor mye av produksjonen foregår innendørs i store haller med 300 – 3 000 m3 luft pr. arbeidstaker.
Selv om ny kunnskap understøtter bruk av resirkulering, er det ikke slik at bedriftene nå kan senke skuldrene på dette området, påpeker de to foreningslederne. – Tvert imot! Dette må følges opp, og bedriftene må, sammen med bedriftshelsetjenesten, sørge for å ha gode verdier på trestøv og overvåke nivåene. Ligger verdiene i ytterkant, må de sette inn tiltak, fastslår Widerøe Wibe og Hiim.
Det enkle er ofte det beste
Kvalitetssjef Morten Meyer i Boligprodusentenes Forening har vært prosjektleder for Trestøvprosjektet. Han forteller at det er flere grunner til at bedriftene har fryktet et forbud mot resirkulering.
– Vi kjenner blant annet til en bedrift som har investert i balansert ventilasjonsanlegg. De er ikke fornøyd og mener det er en feilinvestering som ikke gir forventet effekt. Derfor er vi skeptiske til å få en regulering som spesifiserer krav til tekniske installasjoner og anlegg, forklarer Meyer.
En annen medlemsbedrift hadde fått pålegg om utbedring av luftkvaliteten og iverksatte et forbedret renholdsregime. Det ga gode resultater. – Å øke frekvensen og endre metode for renholdet, er langt rimeligere enn å bygge om ventilasjonsanlegget, sier Meyer.
Mange bruker i dag blåsing med trykkluft og kosting, som fort sprer mye støv i luften. Resultatene i STAMI-rapporten viser at støvsuging og våtsvabring/vasking er et bedre alternativ for å fjerne støvet.
Nordiske treslag gir lavest eksponering
STAMI kartla eksponering ved bruk av myke, nordiske treslag, og bruk av harde, eksotiske treslag (inkludert eik og bøk) opp mot gjeldende grenseverdier. De 23 bedriftene som deltok produserer trapper, dører, vinduer, inventar og andre bygningselementer og trevarer. Enkeltmedarbeidere gikk med målekassetter som ble analysert opp mot grenseverdiene. Totalt ble det samlet inn 323 målinger.
Målingene viste at eksponering for trestøv er moderat for nordiske treslag. Arbeid med de myke treslagene lå for det meste under grenseverdien på 2 mg/m3 totalstøv. For arbeid med blandinger av harde og myke treslag er grenseverdien på 1 mg/m3, og her var eksponerings-nivået noe over i 25 % av tilfellene.
– Dette er høyt, og det må jobbes for å få ned eksponeringsnivåene, sier sjefingeniør og yrkeshygieniker Anne Marie Lund Eikrem som representerte Arbeidstilsynet i Trestøvprosjektet.
– Men i henhold til STAMI-rapporten er det ikke mulig å si om de høye eksponeringsnivåene skyldes resirkulering. Denne rapporten konkluderer derimot med at resirkulering av luft ikke hadde vesentlig betydning for eksponering av trestøv fra myke treslag. Konsentrasjonen av flyktige forbindelser var lavere ved bruk av resirkulert luft enn ikke resirkulert luft, og for formaldehyd, som det ble målt høyest konsentrasjon av, var ikke forskjellen statistisk signifikant. Resirkulering av luft hadde ingenting å si for eksponering for endotoksin, men for bakterier var det høyere nivåer ved resirkulert luft. Denne kunnskapen om hvordan resirkulering har påvirket konsentrasjon av forurensinger, er et verdifullt bidrag inn i denne diskusjonen.
Kunnskapsbasert tilnærming
At trestøv utgjør en helserisiko, er ikke nytt. Eksponering for trestøv er assosiert med økt risiko for nese og bihulekreft, og høyt eksponerte arbeidere kan også ha økt risiko for lungekreft. Utredning og diskusjon av reguleringen har pågått over lang tid.
– Vi er alltid glade når vi kan legge kunnskap til grunn i regelverksutviklingen, sier Eikrem.
– Trestøveksponering påvirker helsa, og det er viktig at bedriftene får kunnskapsbasert informasjon om hvordan de skal begrense eksponeringen mest mulig.
I tillegg til STAMIs undersøkelse, gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn på samme tema i prosjektperioden. Eikrem sier at kunnskapen som kommer fram både i STAMI-rapporten og erfaringer fra tilsyn vil tas med i vurderingen av om unntaket skal opprettholdes.
Nå kartlegges helseeffekt over tid
STAMI har fått støtte fra IA bransjeprogram bygg og anlegg til å forske videre på dataene for å kartlegge helseeffekt over tid. Fram mot sommeren skal de undersøke sykdom, sykefravær, mottak av arbeidsavklaringspenger og frafall blant arbeidstakerne i trevareindustrien, og i hvilken grad dette kan relateres til eksponering for trestøv og andre kjente eksponeringer som arbeidstakerne i trevareindustrien utsettes for på arbeidsplassen. I tillegg til måledata fra Trestøvprosjektet, vil STAMI analysere data fra den norske NorWork-kohorten som inneholder kvalitetssikrede data med næringskoder og yrkesinformasjon tilbake i tid.
Stort i IA bransjeprogram
– Vi ser frem til å få mer kunnskap om hvordan trestøv påvirker sykefravær og frafall over tid, sier programleder Knut Aaneland i IA bransjeprogram for bygg og anlegg og ansatt i NHO Byggenæringen.
– Støv, inkludert trestøv, var blant utfordringene som stod på agendaen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet da bransjeprogrammet ble etablert i 2019, og vi er glade for å bidra til kunnskapsutvikling på dette området. At det er identifisert tiltak som kan redusere eksponeringen uten at det krever store investeringer, er en god beskjed å sende videre til næringen. En stor takk til deltakende bedrifter og STAMI, som har lagt ned en betydelig egeninnsats.
2,2 millioner i støtte
Bransjeprogrammet har iverksatt over 100 prosjekter siden starten i 2019, og Trestøvprosjektet var blant de første som fikk innvilget støtte. Prosjektet ble et av de mest omfattende – både målt i tid, penger og deltakende bedrifter. Prosjektet har fått 2,2 millioner i støtte, STAMI har nedlagt egeninnsats i størrelsesorden 4 millioner kroner, og prosjektet har gått over fire år og involvert et 30-talls bedrifter, hvorav 23 bidro med målinger.
Bransjeprogrammet avvikles
– IA bransjeprogram for bygg og anlegg går inn for landing i 2024, sier Aaneland. – Vi kan ikke lenger starte opp like store prosjekter nå som vi er i sluttfasen av programperioden, men vi har fortsatt mulighet til å støtte mindre prosjekter som kommer i mål i løpet av året. Vi er særlig interessert i mindre bedrifter som ønsker å redusere sykefravær og frafall gjennom HMS- og arbeidsmiljøtiltak.
Trestøv erfaringer
Av Per Bjørn Lotherington
Nordvestvinduet: Godt grep om støvet
– Målinger i trestøvprosjektet bekreftet at vi har gjort det vi kan, og at vi har et godt grep om støvet, fastslår personalansvarlig Bent Kråkenes i Nordvestvinduet.
Fem av de ansatte gikk med måleapparat på seg i prosjektet, og resultatet av målingene var godkjente, innenfor kravene.
– Der vi pusser, vet vi at det er støv, og støvmaske er standard for alle. Vi har avsug ved alle maskiner og målingene bekreftet at vi har full kontroll på støvet på de mest utsatte stedene.
– Er det innført nye renholdsrutiner?
– Nei, vi hadde allerede rutiner med daglig rengjøring og støvsuging ved maskinene ved vanlig arbeidstids slutt.
– Er det registrert sykefravær på grunn av støvproblemer?
– Nei, vi har ikke spesielt høyt sykefravær, og det meste av fraværet handler om ergonomi. Senebetennelser og den slags som skyldes for mye gjentakende arbeidsoperasjoner. Det vil vi forhindre så vi legger opp til rullering mellom de ulike oppgavene.
Selbuhus: Golvvaskermaskin og avsug
Støvavsug og mobile støvsugere er noen av tiltakene hus- og hytteprodusenten Selbuhus har innført.
Støv fra produksjonslokalene føres direkte ut til en flissilo som betjener et biobrenselanlegg.
– «Rydding og renhold» og «inneklima» med blant annet støv og luftkvalitet, inngår som egne punkt i de regelmessige vernerundene, og vi har renholdsrutiner med blant annet golvvaskermaskin som går jevnlig, forteller arkitekt Monica Marstad.
Kosting er forbudt, i stedet benyttes støvsugere og svabere.
– Golvvaskermaskinen fanger opp støvet som havner på golvet. Jevnlig vasking og støvsuging av overflater er også viktig for å hindre at støv virvles opp av trykkluft fra spikerpistolene som brukes mye i produksjonen.
– Trestøvprosjektet har bidratt til å bevisstgjøre ansatte i administrasjonen og i produksjonen om støvproblematikken. Det er ikke kjente luftveisplager blant de ansatte, lungefunksjonen måles i spirotester i regelmessige helsekontroller. Vi vil likevel følge opp med nye støvmålinger for å overvåke eksponeringen, både for trestøv og støv fra gips og isolasjonsmaterialer, forteller Marstad.
Trapperingen Vegårshei – Sponavsug bedrer arbeidsmiljøet
For høye verdier av trestøv i produksjonslokalene, var en av grunnene til en stor ombygging hos Trapperingen Vegårshei Trappeverksted i 2023.
Nå sørger sponavsug, ventilasjon og feieluker i gulvet for at arbeidsmiljøet er vesentlig bedret. – Vi opplever det så forskjellig som natt og dag, sier daglig leder Kurt Egil Bjorkjendal.
Som omtalt i Tre og Profil i nr 1-24, viste en stor ombygging sist sommer at det lå igjen store mengder støv på vegger og tak etter at alt utstyret var revet ut og de forberedte maling.
Tiltakene for å redusere støvet ble satt i verk for å følge gjeldende forskrifter og forberede seg på mulige strengere krav i årene som kommer. Men vel så viktig var det å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte, forsikret Bjorkjendal.