Advokat (H) Gjermund Pekeberg og advokatfullmektig Henrik Midtsæter
I produksjonsbedrifter er hyppigheten av yrkesskader større enn i mange andre yrker. Det er derfor ekstra viktig at arbeidsgivere i slike virksomheter har kjennskap til reglene om yrkesskadeforsikring.
Hvem man er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for
Arbeidsgiver har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for ansatte. Ansatte er enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste.
Utenfor forsikringsplikten faller for det første selvstendige oppdragstakere som er innleid for å utføre et oppdrag. For det andre faller selvstendig næringsdrivende utenfor forsikringsplikten. Selvstendig næringsdrivende omfatter innehaver av enkeltpersonforetak, deltaker i ansvarlig selskap og deltaker i selskap med delt ansvar. For at selvstendig næringsdrivende skal være forsikret for yrkesskade, må de tegne en særskilt frivillig yrkesskadeforsikring. Ansatt i eget aksjeselskap er derimot ikke å regne som selvstendig næringsdrivende, men som ansatt, og selskapet pikter derfor å tegne yrkesskadeforsikring også for denne.
Ved manglende eller ufullstendig yrkesskadeforsikring, risikerer bedriften selv å måtte betale full erstatning for skaden. Forsikringsselskapet kan likevel bli ansvarlig for hele eller deler av tapet ved mangelfull rådgivning i forbindelse med tegningen av forsikringen.
Hvilke skader dekkes under yrkesskadeforsikring?
Arbeidsulykke og yrkessykdom dekkes under en yrkesskadeforsikring. Eksempler på arbeidsulykker er fallulykker, kuttskader og kvestelser i maskiner. Eksempler på yrkessykdom er kontakteksem, løsemiddelskader, lungesykdommer samt hørselskade som følge av eksponering for støy. I tillegg dekkes noen andre skader som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Utenfor dekningen faller de fleste belastningsskader i muskel- og skjelettsystemet. Overbelastning ved løft, bæring, ugunstige arbeidsstillinger o.l. er normalt ikke dekket av yrkesskadeforsikring, selv om skaden er påført under arbeidet. Dette gjelder både overbelastning ved en konkret hendelse og overbelastning over tid. Noen belastningsskader er likevel omfattet av forsikringsdekningen. Dette gjelder overbelastning ved uventet vekt, spesielt tunge løft og løft eller arbeid i vanskelig/forkjært stilling som lett vil kunne gi skade. Vibrasjonsskader ved bruk av vibrerende håndverktøy er også dekket.
Skaden må være skjedd i arbeid, på arbeidstedet, i arbeidstiden
Skader inntruffet på vei til eller fra arbeidsstedet er ikke dekket. Utfører man arbeid for arbeidsgiver andre steder enn på det faste arbeidsstedet, regnes arbeidsstedet som midlertidig flyttet til der arbeidet til enhver tid utføres. En rekke grensetilfeller kan oppstå. Dette kan være skader som er skjedd ved private gjøremål i arbeidstiden, på arbeidsreiser, på parkeringsplassen utenfor arbeidsstedet, på hjemmekontor eller på arrangementer i arbeidsgivers regi.
Viktig for å dokumentere yrkesskade
NAV, forsikringsselskapene og domstolene legger stor vekt på om lege er oppsøkt umiddelbart etter skaden, når det vurderes om man er påført en yrkesskade og hvor alvorlig skaden er. Hvis man ikke har vært til lege innen senest 2-3 døgn etter skaden oppstod, vil NAV og forsikringsselskapet ofte argumentere med at man mest sannsynlig ikke har fått noen skade av betydning. Å oppsøke lege eller annen behandler hvis man er skadet, er derfor viktig for å dokumentere skaden.
Hvis man slutter med å gå jevnlig til lege eller behandler, vil NAV og forsikringsselskapet på samme måte argumentere med at man mest sannsynlig er blitt bra igjen og at helseplager man oppsøker lege for senere mest sannsynlig må ha annen årsak. Dette gjelder også helseplager i samme område på kroppen hvor man tidligere ble skadet. Det er derfor viktig å oppsøke lege eller annen behandler jevning hvis man fortsatt ikke er blitt bra etter skaden, slik at det er dokumentert at man fortsatt er skadet.
At arbeidsgiver så snart som mulig etter skaden utarbeider en detaljert skademelding, samt noterer navn på eventuelle vitner, er også viktig for å dokumentere skaden. Dette bør arbeidsgiver også gjøre ved skader som umiddelbart ikke oppfattes som alvorlige, i tilfelle skaden på et senere tidspunkt skulle vise seg å være mer alvorlig enn først antatt.
Hva dekkes under yrkesskadeforsikringen?
Ved godkjent yrkesskade dekker NAV nødvendige merutgifter til lege og annen behandling av skaden, samt en menerstatning ved varig og betydelig skade. Yrkesskadeforsikringen supplerer det man får dekket av NAV med sikte på å gi skadelidte full erstatning for skaden.
Yrkesskadeforsikringen dekker noen merutgifter utover det NAV dekker, for eksempel til advokatbistand i skadesaken. Merutgifter til privat behandling, dvs. behandling utenfor det offentlige helsevesen, blir imidlertid bare dekket av yrkesskadeforsikringen i et begrenset omfang. Velger man å benytte privat behandler for å få behandling tidligere, er det ikke gitt at man får utgiftene til dette erstattet.
Videre dekker forsikringen arbeidstakerens inntektstap, hjemmearbeidstap og menerstatning ved varig og betydelig skade. Arbeidsgivers tap, som omsetningstap og utlegg, som følge av at en arbeidstaker får yrkesskade dekkes ikke av yrkesskadeforsikringen.
Arbeidsgivers plikter ved skader som kan oppfattes som yrkesskade
Ved skader som kan oppfattes som yrkesskade, plikter arbeidsgiver å melde skaden til NAV og sitt forsikringsselskap. Videre skal det utarbeides en intern avviksrapport for å finne årsak til skadehendelsen. Ved alvorlig personskade plikter man å melde fra til arbeidstilsynet og politiet.
Ved sykemelding plikter arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet for raskere friskmelding. Ved lengre sykemeldingsperiode må det gjennomføres dialogmøter og utarbeides oppfølgingsplan i regi av NAV. Det gjelder som hovedregel et forbud mot oppsigelse på grunn av sykdom i tolv måneder.
Arbeidsgiver plikter å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Yrkesskadeforsikringen dekker ikke dette. Hvis tredjeperson er ansvarlig for skaden, kan arbeidsgiver imidlertid kreve sykepengene erstattet av skadevolderen eller dennes forsikringsselskap, for eksempel hvis arbeidstakeren blir påkjørt av en annen bil og kommer til skade. Dette gjelder også hvis noen volder skade på arbeidstakeren i fritiden.