Eli K. Bringeland har jobbet med salg og markedsføring store deler av livet. Trevarebransjen kjenner hun godt, og de siste årene har hun som mange andre sett at dokumentasjonskravet har eksplodert. Derfor tok hun sats, startet sitt eget firma, og er nå godkjent miljøfyrtårnkonsulent.
Vi møter Eli på flyplassen på Gardermoen. Hun kommer rett fra en to dagers miljøfyrtårnkonferanse. Eli forteller om sin nye hverdag. Og da ordet dokumentasjon er sagt, fyrer hun løs. Entusiasmen er stor, og Eli har funnet sin nye nisje.
–Hittil i Norge er 9500 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Det er jammen ikke mange, sier Eli. –Men nå øker det på med 20 bedrifter ukentlig. Vi har snakket om det grønne skifte, bærekraft og miljø i mange år. Det er først nå det virkelig skjer noe, mener Eli. Alle offentlige anskaffelser skal etter hvert enten ha krav til miljøfyrtårn eller ISO sertifisering 14001.
Taksonomi
Taksonomien er et klassifiseringssystem utarbeidet av EU, som innebærer at en rekke selskaper må forplikte seg til å overholde 6 miljømål. Miljømålene har som utgangspunkt blitt formet fra vår felles begrepsverden når vi på tvers av EU snakker om miljømessig bærekraft.
De seks miljømålene er:
1. Motvirkning av klimaendringer
2. Tilpasning av klimaendringer
3. Bæredyktig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til sirkulærøkonomi
5. Forebygge og bekjempe forurensing
6. Beskytte og gjenopprette biodiveristet og økosystemer
For at en aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig, må organisasjonens økonomiske aktiviteter bidra vesentlig til disse målene.
I første omgang gjelder taksonomien børsnoterte selskaper med 500 ansatte og en omsetning på 500 millioner kroner. Men skal du som liten leverandør levere til en stor entreprenør, må du etterhvert vise til at du jobber mot de samme målene. Miljødokumentasjon og miljøledelsesystem er en måte å vise det på.
Favoriserer de seriøse
–Det kan høres dramatisk ut, sier Eli. –Men vi skal ikke svartmale situasjonen. For sannheten er at dokumentasjon gjør mye med bevisstheten innad i bedriftene, som igjen kan bli lønnsomt. Gjennom en bærekraftstrategi kartlegger bedriftene hva de gjør, hva de skal forbedre og hvilke mål de har. Økt dokumentasjon fører også til av vi blir kvitt blindpassasjerene i bransjen. Vi er alle opptatt av å være seriøse bedrifter og en del av en seriøs bransje. Dokumentasjonskravene luker ut de useriøse.
–Det er lave marginer i bransjen, men det er dyrere å ikke få jobb, fortsetter Eli. –Kjedene vil snart kreve miljødokumentasjon i form av EPD og miljøledelse når de velger leverandører. Alle BREEAM prosjekter krever EPD, minner Eli om.
Eli har stor forståelse for at dokumentasjon krever tid. –Derfor kan det være fint å få litt hjelp, sier hun. –Jeg kartlegger hva bedriftene trenger av dokumentasjon og sammen kommer vi fram til riktig vei framover.
–For å bli en miljøfyrtårnbedrift må det forankres helt opp til styret, sier hun. –Sammen med bedriften kan vi lage den grønne trappen, der vi går gjennom alt av bygg, produksjon og administrasjon. Vi går ett og ett trinn. Den grønne vekst-trappen har seks trinn bedriftene skal gå gjennom.
Steg 1: Det utvendige
Steg 2: Husrengjøring
Steg 3: Leverandørkrav
Steg 4: Driftsomlegging
Steg 5: Produktportefølje
Steg 6: Forretningsmodell
–Bedrifter har ulike punkter som de fyller inn i trinnene, og dette er et fint verktøy å bruke videre i en miljøsertifisering, sier Eli. Da får vi kartlagt hva bedriften gjør i dag og hva de ønsker å gjøre. Tidsangivelse gjør at en forplikter seg videre. Trappen blir tilslutt en bærekraftstrategi å jobbe etter.
Plutselig har timen vår gått. Eli ser på klokka og begynner å pakke. –Det er slik jeg liker å ha det, ler hun. Jeg trives aller best når det koker. Hun ser fram til å jobbe lange dager i sitt nye firma Helide as. Er det noen som trenger bistand med dokumentasjon, så rop ut, sier hun. –Dokumentasjonskravene krever holdningsendring. Vi gjør dette for miljøet, ikke for bedriftseierne, minner hun om før hun vinker litt hektisk og løper av gårde.