Advokat (H) Gjermund Pekeberg og advokat Henrik Midtsæter
Ved mangler på byggevarer o.l. løper det både en reklamasjonsfrist og en foreldelsesfrist. Oversittes én av fristene vil kjøpers krav som følge av mangel falle bort. Det er viktig å være oppmerksom på at kravet i visse tilfeller kan bli foreldet også før reklamasjonsfristen er løpt ut. Dette er særlig aktuelt ved såkalte skjulte mangler, dvs. mangler som foreligger fra leveringstidspunktet, men som ikke viser seg før etter en stund. Denne artikkelen handler om når et krav foreldes, uavhengig av reklamasjonsfristene.
FORELDELSE AV REKLAMASJONSKRAV
For krav som springer ut av et mislighold, for eksempel et krav på retting, prisavslag eller erstatning i kontraktsforhold, løper foreldelse «fra den dag da misligholdet inntrer». Det er avklart av Høyesterett at misligholdet inntrer ved det tidspunktet mangelen foreligger, og at dette også gjelder ved skjulte mangler som foreligger ved leveringstidspunktet. Dette ble stadfestet i Rt. 2002 s. 696, hvor Høyesterett uttalte:
«Det er tale om eiendommer som har en mangel ved at grunnen var så sterkt forurenset at byggearbeidene ble fordyret. Mangelen forelå ved overleveringen, og selv om kjøperne på dette tidspunkt var ukjent med den, var de rettslig sett ikke avskåret fra straks å fremme sine erstatningskrav. At mangelen den første tiden var skjult, medfører ikke at foreldelsen utsettes, jf. blant annet Ot.prp. nr. 38 (1977–78) side 53–54, men kan føre til at tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 blir aktuell» (s. 704).
Dette er fulgt opp i senere dommer fra Høyesterett, blant annet Rt. 2006 s. 1705. Den saken gjaldt et tilfelle der det oppsto brann i kjelleren til en politistasjon fordi et elektrisk anlegg var feilmontert. Problemstillingen i saken gjaldt foreldelsesfristens utgangspunkt for kravet om erstatning for skadene denne brannen forårsaket. Høyesterett la til grunn at foreldelsesfristen begynte å løpe fra tidspunktet for levering av anlegget, og ikke fra tidspunktet da brann og påfølgende økonomisk tap oppsto.
Hvor det foreligger skjult mangel kan kjøperen ha krav på tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1:
«Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.»
Bestemmelsen innebærer at det er grunnlag for tilleggsfrist på ett år fra da kjøperen fikk kunnskap om kravet og skyldneren. Men dersom han på et tidligere tidspunkt «burde skaffet seg slik kunnskap», løper fristen allerede fra dette tidspunktet. Når man «burde skaffet seg slik kunnskap» kan være uklart. Høyesteretts ankeutvalg kjennelse HR-2016-1209-U gjaldt denne problemstillingen. Ankeutvalget uttalte at «fristen ikke starter å løpe etter dette alternativ allerede fra det tidspunkt fordringshaveren burde ha iverksatt nærmere undersøkelser omkring sitt mulige krav, men først fra det tidspunkt hvor slike undersøkelser – dersom de hadde blitt iverksatt – ville gitt fordringshaveren «så vidt sikre opplysninger at de … hadde grunn til å reise … søksmål … med utsikt til et positivt resultat …»».
FORELDELSE HVIS DET ER STILT GARANTI
Dersom selger har stilt garanti for produktet i en periode, kan foreldelsesfristen starte å løpe på et senere tidspunkt. For krav som bygger på garanti for egenskaper ved en vare eller tjeneste, løper foreldelsesfristen fra utløpet av den fastsatte garantitiden. Har kjøperen fremsatt krav i henhold til garantien, løper fristen likevel «fra den dag da kjøperen gir varsel om det forhold kravet grunner seg på», jf. foreldelsesloven § 3 nr. 4.
Rt. 2007 s. 392 gjaldt spørsmål om foreldelse av krav på erstatning ved mangelfull leveranse av stålkabler til en hengebro. Ifølge kontrakten løp en garantitid på fem år fra leveringen. Det ble ved befaring to år etter levering oppdaget tre brudd i kablene, og kort tid senere var det funnet femti brudd. Sju år senere var det konstatert nærmere tusen trådbrudd. Høyesterett fremhevet at bestemmelsen reiste to tolkningsspørsmål:
«For det første om bestemmelsen gjelder i alle tilfeller hvor det er gitt tilsagn som kaller seg ‘garanti’, eller om det kreves at garantien er reell i den forstand at den gir fordeler ut over det som følger av deklaratoriske regler. I den foreliggende saken er det ingen uenighet om det foreligger en reell garanti. Jeg tilføyer at det heller ikke er omtvistet at kravet fullt ut kan forankres i garantien.
Det andre spørsmål – som er aktuelt i vår sak – er om garantien også må ha hatt selvstendig betydning i den konkrete situasjon hvor krav gjøres gjeldende. Spørsmålet er med andre ord om anvendelsen av § 3 nr. 4 er betinget av at kravet ikke kunne vært fremmet med grunnlag i deklaratoriske regler.»
Høyesterett konkluderte med at særregelen for foreldelsesfrist ved garanti «ikke er betinget av at kravet ikke kunne vært fremmet etter de deklaratoriske reglene», dvs. de lovfestede eller ulovfestede reglene om reklamasjonsrett. Særregelen for foreldelsesfrist ved garanti gjelder med andre ord også hvis kravet ikke bare kunne vært forankret i garantien, men også i for eksempel kjøpslovens regler om reklamasjonsrett.
Dersom selger har stilt garanti for produktet i en periode, vil garantien altså kunne medføre en betydelig utvidelse av foreldelsesfristen.
HVORDAN FORELDELSES- FRISTEN AVBRYTES
Foreldelsesfristen avbrytes ikke ved å reklamere, men først ved at skyldneren erkjenner kravet eller ved å iverksette rettslige skritt. Som rettslige skritt menes forliksklage eller stevning til tingretten. Hvis det er avtalt at tvister skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse ved å innlede voldgiftssak. Dette innebærer at kravet kan foreldes mens reklamasjonssaken er under behandling.
Erkjennelse av et krav på retting av mangel kan skje ved faktisk handling, som for eksempel ved å forsøke å utbedre mangelen. En erkjennelse av en mangel innebærer ikke nødvendigvis at også foreldelsesfristen for erstatningskrav avbrytes. Høyesteretts dom HR-2023-93-A gjaldt en sak der en entreprenør over lang tid forgjeves forsøkte å utbedre en mangel ved et oppført leilighetsbygg. Boligkjøperne reiste etter hvert erstatningssak mot byggherren, som reiste regressøksmål mot entreprenøren. Entreprenøren hadde påtatt seg å undersøke og utbedre feil som var påberopt. Høyesteretts flertall kom til at dette ikke kunne ses som en fristavbrytende godkjenning av erstatningsansvar for mangelen, da erstatningsansvar ikke var positivt og noenlunde klart erkjent.
Får man en reklamasjon og er i tvil om det er en mangel ved det produktet man har levert, må man altså være forsiktig med å forsøke å utbedre eller rette. Dersom man av kundehensyn likevel ønsker dette må det i alle fall tas klare forbehold om at man ikke erkjenner ansvar, men at man vil forsøke å finne ut årsaken av hensyn til kundeforholdet.