SELGERS RETT TIL Å RETTE

Advokat (H) Gjermund Pekeberg og advokat Ishak Skjæraasen Khan

Dersom det foreligger mangler ved varer og tjenester som er levert av en selger, kan kjøperen benytte seg av flere ulike mangelsbeføyelser. Kjøperen kan kreve retting, prisavslag eller i ytterste konsekvens heve avtalen. Men selv om kjøperen ikke har krevd retting, har selgeren som hovedregel en rett til å tilby retting av mangler, ofte omtalt som selgerens defensive rettingsbeføyelse. Regelen har stor praktisk betydning, fordi selgers rettingstilbud hindrer kjøperen fra å kreve prisavslag og kreve heving. Dersom selgeren er fratatt sin mulighet til å rette en mangel, kan dette også føre til at kjøperen taper sine krav knyttet til mangelen.

SELGERS RETTINGSTILBUD SUSPENDERER ANDRE KRAV

For selger vil det ofte være en fordel å tilby retting, fremfor å måtte betale et prisavslag eller akseptere heving av avtalen. Selger har gjerne kompetanse og ressurser til å rette mangler på rimeligste måte. Et rettingstilbud fra selger vil derfor som hovedregel innebære at kjøperens krav på prisavslag og krav på heving suspenderes. Dette prinsippet kommer til uttrykk i de fleste kontraktslover og standardavtaler, slik som kjøpsloven § 37, forbrukerkjøpsloven § 32, jf. § 31, håndverkertjenesteloven § 25, jf. § 26, bustadoppføringslova § 33, jf. § 34 og NS 8409 pkt. 11.2.

Selgerens rett til å rette står enda sterkere i entreprisestandardene, for eksempel NS 8415, NS 8416 eller NS 8417. I entreprisestandardene er retting den primære mangelsbeføyelsen. Kjøperen vil først få et krav på prisavslag etter at selgeren fått en rimelig frist for å rette mangler, og retting ikke har skjedd innen fristen.

INNHOLDET I RETTINGS- ADGANGEN

Dersom selgeren skal påberope seg retten til å rette en mangel, må selgeren gi klar beskjed om at selger vil benytte seg av retten til å rette. Selgeren trenger ikke å fremsette et rettingstilbud umiddelbart etter å ha mottatt en reklamasjon fra kjøper. Høyesterett uttalte i dommen i Rt. 2006 s. 1076 at selger må få en viss tid til å områ seg. 

Det er imidlertid viktig å være klar over at selger må gjennomføre rettingen innen rimelig tid, jf. kjøpsloven § 37, forbrukerkjøpsloven § 30, håndverkertjenesteloven § 24 og bustadoppføringslova § 32. Dersom selgere ikke klarer å rette mangelen innen fristen, kan kjøperen kreve prisavslag eller heving.

Når selgeren skal benytte seg av sin rett til å rette, må selgeren som hovedregel dekke alle utgifter knyttet til rettingen. Dette vil i hovedsak være konkrete kostnader slik som materialer, varer, frakt og at det legges beslag på selgers arbeidskapasitet.

Retting av mangelfulle byggevarer kan ofte kreve riving, graving eller opphugging for å komme til de mangelfulle byggevarene. I tillegg må bygningsdeler gjenoppbygges og tilbakeføres etter at de mangelfulle byggevarene er rettet eller byttet ut. Slike arbeider, og andre tilkomstsutgifter, kan utgjøre en betydelig andel av rettingskostnadene og må i utgangspunktet dekkes av selgeren. Det kan derfor utgjøre en betydelig besparelse for selgeren, dersom selgeren selv har kompetanse til å sørge for tilkomst i form av riving og gjenoppbygging. Har selgeren dette, bør selger gi melding til kjøper om at selgers rettingstilbud også omfatter tilkomst. Selger må imidlertid være forberedt på å dokumentere at han har nødvendig kompetanse til å utføre riving og gjenoppbygging.

BEGRENSNINGER I SELGERENS RETT TIL Å RETTE

Selgerens rett til å rette har også enkelte begrensninger. I tillegg til at retting må skje innen rimelig tid, kan selgeren som hovedregel kun rette dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen. Eksempler på slike ulemper er at kjøperen ikke kan klare seg uten varen i perioden det tar for selger å rette eller at retting vil ta svært lang tid. En annen relevant ulempe er risikoen for at kjøperen ikke får refundert sine utlegg forbundet med rettingen. Etter forbrukerkjøpsloven § 30 må det i ulempevurderingen også tas hensyn til om kjøperen har fått en erstatningsvare i rettingsperioden.

Tidligere rettingsforsøk er også en relevant ulempe. I forbrukerkjøpsloven § 30 fjerde ledd er det fra 1. januar 2024 tatt inn en ny og uttrykkelig regel om at selgeren ikke har krav på retting, dersom retting har vært forsøkt én gang tidligere. Dette gjelder både der det første rettingsforsøket var mislykket, og der det var vellykket, men det har vist seg en ny mangel. Selgeren kan imidlertid ha et rettingskrav i behold, dersom det er rimelig at selgeren får ytterligere forsøk.

Etter håndverkertjenesteloven § 24 og bustadoppføringslova § 32 kan kjøperen også nekte retting dersom kjøperen har særlig grunn til å sette seg imot dette. Eksempler på slike grunner er at selgeren mangler teknisk kompetanse til å gjennomføre retting på en forsvarlig måte eller at forholdet mellom selger og kjøper har blitt spesielt dårlig.

I entreprisestandardene er det ikke samme begrensninger i selgerens rett til å rette. I utgangspunktet kan kjøperen bare nekte selgeren å rette dersom det er tvingende nødvendig at retting skjer raskere enn det selgeren har anledning til. Utover disse tilfellene har selgeren rett til å rette innen fristen som er satt av kjøperen, selv om dette skulle innebære betydelig ulempe for kjøperen.

KJØPERENS URETTMESSIGE AVVISNING AV ET RETTINGSTILBUD

Av og til skjer det at selgeren fratas muligheten til å rette mangler. Dette kan blant annet oppstå dersom kjøperen har latt tredjeparter rette manglene før situasjonen er avklart med selger, eller dersom kjøperen nekter selger tilgang for å rette fordi kjøperen heller ønsker et prisavslag.

Spørsmålet er hva som skjer med kjøperens krav dersom selgeren er fratatt sin rett til å rette.

Dersom selgeren urettmessig er fratatt til rett til å rette, taper kjøperen krav på prisavslag og krav på heving. I kontraktslovene følger dette av kjøpsloven § 37, forbrukerkjøpsloven § 29, håndverkertjenesteloven § 25 og bustadoppføringslova § 33. Også i entreprisestandardene taler gode grunner for at kjøperen taper sitt krav dersom selgeren urettmessig er fratatt sin rettingsadgang.

Det er mer usikkert om kjøperen også taper et eventuelt erstatningskrav, dersom kjøperen har fratatt selgeren muligheten til å benytte seg av retten til å rette. Kjøperens erstatningskrav vil imidlertid kunne lempes og reduseres, fordi kjøperen ikke har redusert sitt tap ved å la selgeren rette mangelen.