Njål Thunhold Hatteberg ble ferdig med sin mastergradsoppgave fra Universitet i Bergen i juni. Oppgaven kalte han SVINN og tok blant annet utgangspunkt i Trapperingens produksjonsprosess, og hvordan de kan få mer ut av svinnet de produserer. –Det er naturlig at det blir overskuddsmateriale i produksjonen, sier Njål. -Nå gjelder det å finne måter å utnytte det på best mulig måte. Njål har kommet fram til flere løsninger i sin oppgave.
Njål har avsluttet sin fem år lange utdannelse ved fakultetet for kunst, musikk og design på Universitet i Bergen. Masteroppgaven har han jobbet med de to siste årene, og synes det har vært veldig spennende å fordype seg i ett prosjekt over så lang tid.
Oppgaven består av tre ulike prosjekter der han utforsker hvordan man kan se på svinn som en ressurs med fokus på møbelindustrien.
På skolen
Del 1 startet på skolens eget verksted der han undersøkte hvordan han kunne lage en funksjonsorientert møbelserie med minst mulig svinn. For å få til dette måtte han implementere ulike prinsipper. –Jeg benyttet standard dimensjoner som utgangspunkt for alle komponenter for å oppnå så høy materialutnyttelse som mulig, forteller han. –Jeg ville også se på hvordan jeg kunne benytte et og samme tre-emne i flere ulike komponenter i flere møbler. En planke kan brukes i flere møbler når dimensjonene er standardiserte. I verkstedet studerte han også hvordan skruesammenføyninger kan bidra til at enkelte komponenter kan skiftes ut ved slitasje og skade, heller enn hele møbelet. På denne måten kan møbelet beholdes enda lenger. –Jeg ønsker en langsiktig plan med minimalt med svinn, sier han.
I produksjonsbedrift
I del to av oppgaven sin utforsket han hvordan det er mulig å utnytte svinn i en eksiterende produksjonsprosess. Njål spurte Trapperingen og daglig leder Espen Eriksen om de ville være med på et samarbeid, og det takket de gladelig ja takk til. –Vi har hatt et veldig godt samarbeid, sier Njål. –Det er ikke alle som er villige til å dele hvor mye svinn de har i egen produksjon, men i dag er det helt vanlig at blir en del svinn. Derfor er det viktig å se hvordan det kan utnyttes. I Trapperingen jobber de med et standard plateformat, og det viste seg at det var CNC prosessen som krevde mest svinn. Derfor tok Njål denne prosessen som utgangspunkt for sin forskning.
Njål tok skjermbilder av 50 tilfeldige plater hos Trapperingen B. Innvær på Bømlo. Etter analyse av de digitale filene fant han ut av mengden svinn var hele 35.5% på disse plantene. –Det er viktig å påpeke at dette ikke er et gjennomsnitt av hele produksjonen, men det er mine 50 tilfeldig valgte plater, sier han.
–Når svinnet er så stort, sier det seg selv at det kan være mye å spare/tjene på å utnytte disse materialene. I tillegg blir kravene til rapportering av svinn stadig høyere. Derfor vil gevinsten være stor ved å utnytte svinnet sitt, sier Njål.
Trapp Junior – Et flerbruksmøbel
Njål sin rolle i produksjonsbedriften ble dermed å finne en måte å utnytte svinnet på en relevant måte for Trapperingen. Njål tok inspirasjon fra Trapperingens katalog og tegnet Trapp junior. –Trapp junior er en trappestol som kan brukes for å nå opp til høye skap, eller for barn som ikke rekker opp til benken for å delta i baking og matlaging, forteller Njål. –Trapp Junior er et flerbruksmøbel. Den kan også fungere som et sittemøbel/stol i hjemmet, og som et sidebord. Jeg håper at Trapperingen kan føre produktet videre, sier Njål.
Trestøv og trespon
Del 3 av Njåls masteroppgave handler om trestøv og trespon som oppstår i alle prosesser i produksjonen av tre, og er derfor svært tilgjengelig. Njål utforsket en teori som handlet om naturlig bindemiddel i tre, lignin. I de fleste produkter i dag av trespon og trestøv brukes plastbasert bindemiddel. I form av trespon og trestøv er i utgangspunktet ligninen inaktiv, men aktiveres igjen gjennom varme og press. Spørsmålet Njål stilte var om det dermed var mulig å benytte et naturlig bindemiddel i utformingen av et nytt produkt? Njål testet dette gjennom å lage en lampeskjerm. Siden formen må være lukket måtte produktet være tilpasset produksjonsprosessen pressform. Derfor passet lampeskjermen godt til de ulike kravene Njål måtte forholde seg til.
Njål fikk sponset en dreid aluminiumsform av Hydro Husnes i Kvinnherad kommune, der han kommer fra. Njål visste ikke om teorien ville fungere i praksis, og var derfor svært spent. Han har testet med ulik mengde både når det gjelder press, material, temperatur og tid. Resultatet ble lampeskjermen Spon. –Den krever mer testing, men foreløpig ser den veldig holdbar ut, sier Njål.
Njål stilte ut sin masteroppgave på Universitet i Bergen i juni, og fikk svært gode tilbakemeldinger av sensorene. –Drømmen er etter hvert å kunne starte for seg selv som møbeldesigner og produktutvikler, men før den tid trenger jeg mye erfaring, sier Njål. –Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått fast ansettelse som teknisk tegner i Minde Snekkeri i Bergen, avslutter han.