Av: Steinar Grynning, Lars Gullbrekken og Sivert Uvsløkk
Varmeisolasjonsegenskapene til dører og vinduer er en viktig egenskap som må dokumenteres for å sikre kvaliteten på produktene, og for å bidra til at varmetapet for bygningen blir som prosjektert. Videre er det viktig at verdiene produsentene oppgir for sine produkter er etterrettelig dokumentert, slik at konkurransen mellom de ulike produsentene foregår på like vilkår, og for å sikre at kundene faktisk får så gode vinduer som de etterspør.
Egenskapene bestemmes ved beregninger eller ved laboratorieprøving. På oppdrag fra Norsk Dør- og Vinduskontroll gjennomførte SINTEF Byggforsk nylig kontroll av U-verdiberegningene for samtlige produkter i NDVK-ordningen. Resultatene viste at de fleste gjennomfører U-verdiberegninger på en korrekt måte.
I 2012 og 2017 kom det reviderte utgaver av standardene NS-EN-ISO 10077-1 og -2 som benyttes ved beregning av U-verdier for vinduer og dører. I forbindelse med revisjonen, er det en del vi som driver med dokumentasjon av U-verdier for vinduer og dører må være obs på.
U-verdi for vinduer – en sammensatt affære
Et vindu består av isolerrute med avstandslist, ramme- og karmkonstruksjon samt beslag. Disse komponentene har forskjellig varmeisolasjonsevne, avhengig av materialegenskaper og oppbygging. For eksempel er U-verdien i rutens senterområde forskjellig fra U-verdien til karm/rammekonstruksjonen. I tillegg har vinduet et ekstra varmetap i overgang mellom vindusrute og karm/rammekonstruksjonen. Vinduets totale U-verdi, er følgelig en samlet verdi for hele vinduet basert på de ulike komponentene.
Standarden NS-EN-ISO 10077-1 omhandler de generelle bestemmelsene for beregning av varmegjennomgangskoeffisient til vinduer, dører og skodder. Standarden NS-EN-ISO 10077-2 omhandler mer detaljerte beskrivelser for beregning av varmegjennomgangskoeffisient for karm og ramme. Det er i den sistnevnte de største endringene har skjedd.
U-verdi for rutekonstruksjonen
Den forrige versjonen av NS-EN-ISO 10077-2 åpnet for bruk av to ulike standarder for beregning av U-verdien for senterdelen av ruta. Ifølge den siste versjonen skal NS-EN 673 brukes i Europa. Vi har erfart at denne standarden gir noe lavere beregnede U-verdier for to-lags isolerruter enn det vi får når vi måler i Hot-Box, som er referansemetoden. For tre-lags isolerruter er forskjellen liten.
I tillegg til denne endringen er det i den reviderte standarden også gitt en mer omfattende beskrivelse av hvordan solskjermingsløsninger som er integrert i vinduer og dører skal behandles.
Trevinduer og varmekonduktivitet for trematerialer
I den utgåtte 2003- versjonen av standarden NS-EN-ISO 10077-2 var det oppgitt en varmekonduktivitet for trematerialet i karm-/rammeprofilene på 0,13 W/mK. I de reviderte versjonene er dette blitt noe mer nyansert.
Nyere utgaver av NS-EN-ISO 10077-2 åpner for å dokumentere egenskapene (varmekonduktivtet) for trematerialer på fem ulike måter:
1. Bruk verdier fra tabell D1 i standarden
2. Bruk tabulerte verdier gitt i standard for materialegenskaper (NS-EN-ISO 10456)
3. Bruk verdier fra gjeldende produktstandarder
4. Bruk tekniske godkjenninger fra et nasjonalt godkjenningsorgan (f.eks. SINTEF)
5. Bruk målinger gjort ihht gjeldende internasjonale standarder
I den nyeste utgaven av NS-EN-ISO 10077-2 står det at for bartre med densitet lavere enn 450 kg/m³ skal en varmekonduktivtet,
λ = 0,12 W/mK benyttes. λ = 0,13 W/mK skal benyttes for bartre med densitet lavere enn 500 kg/m³.
Lavere varmekonduktivitet kan brukes dersom det er dokumentert på korrekt måte. Målinger må gjøres i plateapparat i hht. NS-EN 12667 og de målte verdiene må bearbeides fram til dimensjonerende verdier, λ d, i henhold til NS-EN-ISO 10456.
Så hvorfor skal vi bry oss om dette?
En økning i varmekonduktivtet fra 0,12 til 0,13 W/mK gir en økning i beregnet U-verdi for karm/ramme delen av et vindu på i størrelsesorden 8 %. For et vindu hvor karm/ramme delen utgjør ca en tredjedel av vinduets samlede areal vil det bety en endring i U-verdien til hele vinduet på ca 3 %. Så for å sikre den nevnte konkurransen på like vilkår, må det altså redegjøres for de dataene som brukes i beregninger på en korrekt måte!
